Herman Melville

I denne artikkelen skal vi gå dypere inn i Herman Melville, utforske dens forskjellige fasetter og dens innvirkning på livene våre. Herman Melville er et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner rundt om i verden, og har skapt debatt og refleksjon rundt dets betydning og relevans. Når vi fordyper oss i analysen av Herman Melville, vil vi oppdage dens mange dimensjoner og hvordan den påvirker vårt samfunn, vår kultur og vår måte å se verden på. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen, fortsetter Herman Melville å være et tema av stor interesse for eksperter og allmennheten. Bli med oss ​​på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen om Herman Melville.

Herman Melville
FødtHerman Melville
1. aug. 1819Rediger på Wikidata
Manhattan
New York
Død28. sep. 1891Rediger på Wikidata (72 år)
New York
BeskjeftigelseLærer, sjømann, foreleser, lyriker, skribent, romanforfatter, essayist, litteraturkritiker, kunstsamler
Utdannet vedThe Academy of Management Annals
Columbia Grammar & Preparatory School
EktefelleElizabeth Knapp Melville (1847–ukjent)
FarAllan Melville
MorMaria Gansevoort Melvill
SøskenAllan Melville
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtWoodlawn gravlund
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk
UtmerkelserNational Book Award for Nonfiction (1951)
PeriodeRomantikken
SjangerReiseskildring
Notable verkMoby Dick
IMDbIMDb
Signatur
Herman Melvilles signatur
Herman Melville på Commons

Herman Melville (født 1. august 1819, død 29. september 1891) var en amerikansk forfatter, essayist og poet. Melvilles hovedverk Moby Dick (1851) regnes av ettertiden som en av verdenslitteraturens største romaner.

Herman Melville var født til velstand, men faren mistet både forstanden og formuen, og Herman måtte tidlig ut i arbeidslivet. Som ung var han i flere omganger til sjøs, først som tjener på et passasjerskip fra New York til Liverpool i 1839, men mest skjellsettende på hvalfangstskipet «Acushnet» i Stillehavet fra 1841. Erfaringene fra den første sjøreisen finnes blant annet i romanen Redburn (1849). Han giftet seg i 1847 med Elizabeth Shaw; de fikk fire barn. Familien bodde fra 1850 i Pittsfield, Massachusetts, og fra 1863 i New York.

Debuten med Typee i 1846 ble den første av seks bøker på seks år hvor han utnytter erfaringene fra tiden om bord.

Førsteutgaven av Moby Dick, 1851

I årene etter debuten leste Melville mye, og knyttet kontakt med litterært skolerte forfattere som Nathaniel Hawthorne – som han dediserte Moby Dick til; og han ønsket etter hvert å forene den realistiske skildringen i sjøromanene med høyere litterære ambisjoner om å «skildra livsens grunnvilkår». Dette forsøkte han først i Mardi (1849), som med sine abstraksjoner og allegorier ble uvennlig mottatt i samtiden. Med Moby Dick lyktes han imidlertid med å skape «en fantastisk blanding av realistisk roman, naturvitenskapelig reisejournal og prosalyriske visjoner» Verket ble imidlertid ikke særlig godt mottatt ved utgivelsen, og fikk først sin nåværende posisjon som klassiker da Melville ble gjenoppdaget i 1920-årene. Moby Dick blir endog i noen verk framstilt som et «rejält fiasko», og da heller ikke romanen Pierre (1852) gjorde lykke hos publikum med sin «lammande ambivalens overfor mennesket sjølv», mistet Melville etter hvert troen på at han kunne livnære seg og familien som forfatter.

I 1863 ble han tollinspektør i New York, og forble i dette yrket. I det senere forfatterskapet kan nevnes Bartleby (1853), en surrealistisk hverdagshistorie fra kontormiljø, Benito Cereno (1855) om et mytteri og den uferdige Billy Budd, som først utkom i 1924.

På norsk finnes Tai-pi (1941, Typee), Billy Budd (1949), Redburn (1953) og Moby Dick. Novellen «Bartleby» finnes i antologien Amerika forteller. 1 (1973).

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 63020, besøkt 1. april 2021
  5. ^ United States, GenealogyBank Obituaries - FamilySearch Historical Records, www.familysearch.org, besøkt 2. januar 2022
  6. ^ BNE authority file, BNE-identifikator XX901155, besøkt 2. januar 2022
  7. ^ www.hmdb.org, besøkt 2. januar 2022
  8. ^ a b c d e Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Herman-Melville, besøkt 2. januar 2022
  9. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118580604, besøkt 2. januar 2022
  10. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 11915517c, besøkt 2. januar 2022
  11. ^ a b Library of Congress Name Authority File, Library of Congress autoritets-ID n79006936, besøkt 2. januar 2022
  12. ^ a b c d e f Library of Congress (på en), Library of Congress Name Authority File, Library of Congress autoritets-ID n79006936, Wikidata Q18912790, http://id.loc.gov/authorities/names.html 
  13. ^ a b https://cs.isabart.org/person/63020; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 63020.
  14. ^ a b (på en) Encyclopædia Britannica, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Herman-Melville, Wikidata Q5375741, https://www.britannica.com/ 
  15. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  16. ^ web.archive.org
  17. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11915517c; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11915517c.
  18. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 16712035, Wikidata Q16744133 
  19. ^ a b c d Sigmund Skard. «Amerikansk litteratur». I: Verdens litteraturhistorie; bind 8; Realismen. Redigert av Edvard Beyer mfl. Cappelen, 1972
  20. ^ Tore Zetterholm. Levende litteratur, fra Gilgamesj til Dylan. Bokklubben, 1986. ISBN 82-525-1283-6
  21. ^ (no) «Herman Melville» i Store norske leksikon
  22. ^ Bernt Olsson og Ingemar Algulin. Litteraturens historia i världen. Stockholm. Norstedts, 1990. ISBN 91-1-943422-7
  23. ^ Litteraturklubben om Bartleby Arkivert 28. desember 2013 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot