Denne artikkelen vil ta for seg viktigheten av Hersleb Vogt i dagens samfunn. Hersleb Vogt har fått relevans på ulike områder, fra mote til teknologi, inkludert kultur og politikk. Dens innflytelse har spredt seg betydelig de siste årene, og har generert en dyp innvirkning på måten folk samhandler og forholder seg til hverandre på. Derfor er det viktig å analysere i dybden rollen som Hersleb Vogt spiller i dag, samt dens mulige implikasjoner på kort og lang sikt. For dette formål vil ulike perspektiver og casestudier bli undersøkt for bedre å forstå betydningen og omfanget av Hersleb Vogt i dagens samfunn.
Hersleb Vogt | |||
---|---|---|---|
Født | 20. mai 1912 Christiania | ||
Død | 9. nov. 1999 (87 år) | ||
Beskjeftigelse | Diplomat | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Far | Lorentz Vogt | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden |
Svend Borchmann Hersleb Vogt (født 20. mai 1912 i Kristiania, død 9. november 1999) var en norsk diplomat.
Etter oppnådd cand.jur. fikk han jobb i Utenriksdepartementet med opphold i Paris i 1937 og i Roma i 1938. Sin aspirantprøve avla han i 1939. I desember 1943 gikk han til Norges legasjon i Stockholm som legasjonssekretær, ganske raskt seksjonssjef. Fra mars 1944 til krigens slutt var han ved regjeringen i London. Efter den andre verdenskrig ble han byråsjef i departementet fra 1946, før han fra 1949 til 1980 tjenestegjorde i utlandet. I 1961 mottok han St. Olavs Orden.
Han var sønn av Lorentz Vogt (1883–1958) som var direktør i Norges Industriforbund.