Hogstklasse
I dagens verden har Hogstklasse blitt et tema av ytterste viktighet og relevans i ulike sfærer av livet. Både på det personlige og faglige plan har Hogstklasse skapt stor gjennomslagskraft og har vakt stor interesse blant publikum. Det er mange studier, forskning og debatter rundt Hogstklasse, som viser dens betydning og behovet for å forstå det i dybden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Hogstklasse, og analysere dens innflytelse på dagens samfunn og dens mulige utvikling i fremtiden. I tillegg vil vi reflektere over mulige implikasjoner og konsekvenser av Hogstklasse i vårt daglige liv, samt i utviklingen av ulike bransjer og sektorer.
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Produkter |
|
Skog • Tømmer • Sagbruk • Trelast • Treforedling • Papirmasse • Ved |
| Skog |
|
Barskog • Gran • Furu • Bjørk • Gammelskog • Urskog • Bonitet • Hogstklasse |
| Skogsdrift |
|
Hogst • Foryngelse • Bærekraftig skogbruk • Tømmerfløting • Skogsmaskin • Motorsag |
| Skogbruk i Norge |
|
Norges skoger • Norges Skogeierforbund • Norskog • Det norske Skogselskap |
Hogstklasse er et begrep i norsk skogbruk, som beskriver skogbestandets utviklingstrinn.
Hogstklasseinndeling
- Hogstklasse I: Snau skogsmark som skal forynges enten gjennom planting, såing eller naturlig forynging
- Hogstklasse II: Ungskog. Nyetablert skog med tilfredsstillende tetthet (minst 150 planter per daa), høyden er opp til 10 – 12 m. Det kan være aktuelt å utføre ungskogpleie.
- Hogstklasse III: Yngre produksjonsskog. Skogen er blitt så stor at den gir nyttbare dimensjoner. Tilveksten er høy og økende. Tynning er aktuelt.
- Hogstklasse IV: Eldre produksjonsskog. Tilveksten er høy og det er aktuelt med tynning.
- Hogstklasse V: Gammel hogstmoden skog. Skog med lav tilvekst.
I tillegg til de nevnte klassene finnes noe (ca. 2,4 prosent) gammelskog og ørlite urskog (kan kun regnes i promille).
Eksterne lenker
- Noen begreper i skogbruket
- Hogstklasser Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine.