I våre dager har Hu Dagmar blitt et tema med stor interesse og relevans i dagens samfunn. Flere og flere leter etter informasjon om Hu Dagmar og dens innvirkning på ulike områder. Fra politikk til teknologi har Hu Dagmar vist seg å være en avgjørende faktor som har fanget oppmerksomheten til spesialister, eksperter og allmennheten. Denne artikkelen søker å analysere og fordype seg i betydningen og omfanget av Hu Dagmar, så vel som dens innflytelse på livene våre. Langs disse linjene vil vi utforske de forskjellige fasettene til Hu Dagmar og dens betydning i dagens verden.
| Hu Dagmar | |||
|---|---|---|---|
| orig. | |||
Generell informasjon | |||
| Utgivelsesår | 1925 | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Annen informasjon | |||
| Premiere(r) | 1925 | ||
Hu Dagmar er et skuespill fra 1925 av Ove Ansteinsson (1884–1942), kjent gjennom Rasmus Breisteins filmatisering i 1939, og Alf Prøysen og Bjarne Amdahls musikal fra 1964, med Nora Brockstedt i tittelrollen. Ansteinsson bodde det meste av livet i Vallset, og stykket har preg av landskap og lynne på Hedemarken.
Historien karakteriseres som en folkekomedie og «handler i korte trekk om byjenta Dagmar som kommer til bygda og endevender hodene på mannfolka og irriterer kvinnfolka». Odelsgutten Sjur kommer hjem med sin nye kjæreste Dagmar. Sjurs gamle kjæreste Ingeborg blir sjalu. Dagmar flørter med alle, men rømmer til slutt fra bygda - og Sjur og Ingeborg får hverandre.
Filmen Hu Dagmar (1939) hadde Randi Heide Steen i tittelrollen.
Musikalversjonen fra 1964 ble vist på Sommerteatret i Oslo, og senere på turne. Prøysen og Amdahl laget nye sanger til stykket: blant annet «Slipsteinsvæilsen», «Garderobeflørt» og «Sig, haver du en venn».
Stykket spilles ofte av amatørteatergrupper, og har vært framført av Kvennstuguteatret i Vallset siden 1994.