I denne artikkelen vil Huset Valois og dens innvirkning på ulike sider ved dagens samfunn bli diskutert. Huset Valois er et tema som har skapt stor interesse de siste årene, på grunn av sin relevans på ulike områder, som politikk, økonomi, teknologi og kultur. Gjennom de neste linjene vil utviklingen og implikasjonene av Huset Valois bli analysert, så vel som dens innflytelse på menneskelig atferd og måten vi forholder oss til verden rundt oss på. Likeledes vil ulike perspektiver og tilnærminger angående Huset Valois bli tatt opp, med det formål å gi en helhetlig visjon som lar oss forstå viktigheten og omfanget i dag.
Huset Valois (den bokstavelige meningen av Valois er «i dalen» eller «fra dalen») var en yngre gren av Huset Capet, og etterfulgte denne familien som konger av Frankrike fra 1328 til 1589. En yngre gren av familien regjerte som hertuger av Burgund fra 1361 til 1482.
Huset Valois var etterkommere av Karl av Valois, den fjerde sønnen av kong Filip III av Frankrike og baserte deres krav på den franske tronen ved å gå forut for Edvard III av England og Johanna II av Navarra ved en reintroduksjon av den saliske lov.
Posisjonen til Huset Capet syntes å ha vært helt sikker både under og etter regimet til Filip IV av Frankrike. Filip hadde tre overlevende sønner (Ludvig, Filip og Karl). Hver av sønnene ble konge av Frankrike etter hverandre, men de døde alle unge og uten mannlige arvinger (alle fikk dog døtre). Da Karl IV døde i 1328 var etterfølgelsen til den franske trone helt åpen.
I 1328 var det tre akseptable kandidater til tronen;
Under den saliske lov, som kun anerkjente den mannlige slektslinje, ville tronen bli gitt via de mannlige etterkommerne av Karl av Valois. I England hørte kong Edvard III om nyhetene og gjorde sitt eget krav på den franske kronen. Hans mor var Isabella, søster av de tidligere tre kongene av Frankrike, og således var hans krav på tronen meget sterkt (om det ikke var for den saliske lov). Som ventet gikk den engelske kongens protester for døve ører. Det var opplagt at ingen franskmann ville akseptere en engelsk konge som deres hersker.
Da diplomati og forhandlinger feilet måtte Edvard III styrke sitt krav med makt om han skulle gjøre krav på tronen. Disse hendelsene var således en viktig grunn til hundreårskrigen mellom England og Frankrike.
Anvendelsen av salisk lov betydde at med at Valois-slektslinjene døde ut på den mannlige siden ville Huset Bourbon følge som etterkommere av Ludvig IX.