I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Indoiranske språk, analysere dens innvirkning på dagens samfunn og dens relevans i ulike aspekter av dagliglivet. Fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag, har Indoiranske språk spilt en avgjørende rolle i å forme verden vi bor i. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke implikasjonene i ulike sfærer, fra politikk og økonomi til kultur og teknologi. På samme måte vil vi fordype oss i mindre kjente aspekter av Indoiranske språk, og avsløre nye perspektiver som vil tillate oss å bedre forstå viktigheten i den nåværende konteksten. Gjennom denne reisen ønsker vi å tilby leseren en bred og berikende visjon om Indoiranske språk, og invitere dem til å reflektere over dens rolle i samtiden.
Indoiranske språk | |||
---|---|---|---|
Region | Sørvest-, Sentral- og Sør-Asia | ||
Antall brukere | Ca. 1,2 milliarder | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Indoiransk | ||
Videre inndeling | |||
Inndeling | Indoarisk Iransk Nuristani | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-5 Hierarki | iir ine : iir | ||
Glottolog | indo1320 | ||
Portal: Språk | |||
Indoiranske språk utgjør den østligste grenen blant de nålevende indoeuropeiske språkgrenene.
Disse blir delt inn i to hovedgrupper, indoariske og iranske språk, men i overgangsområdet mellom disse hovedgruppene finnes det en del indoiranske språk som har vært vanskelige å klassifisere, nemlig nuristansk og dardisk, som av mange blir regnet som to ekstra grener i indoiransk. De nuristanske språkene har også blitt regnet som en undergruppe i de dardiske språkene, men sistnevnte blir av mange regnet som en undergruppe av de indoariske språkene. Den norske språkforskeren Georg Morgenstierne (1892–1978) er en av dem som har arbeidet mest med de nuristanske og dardiske språkene.