Betydningen av Infinitiv i dagens samfunn kan ikke undervurderes. Siden oppstarten har Infinitiv hatt en betydelig innvirkning på ulike aspekter av livet. Enten på et personlig, sosialt, politisk eller økonomisk plan, har Infinitiv vært til stede i en eller annen form. I denne artikkelen vil vi utforske relevansen til Infinitiv i ulike sammenhenger og analysere hvordan den har utviklet seg og vil fortsette å utvikle seg i fremtiden. Det er avgjørende å forstå hvilken innflytelse Infinitiv har på livene våre for bedre å verdsette dens betydning og verdi i dagens samfunn.
Infinitiv er en substantivisk verbform. I norsk markeres infinitiver med infinitivsmerket å. Infinitiver bøyes ikke i tall, tempus eller person, og er derfor en infinitt verbfrom.
I norsk markeres infinitiver med infinitivsmerket å, for eksempel å spise eller å løpe. Infinitiver kan også forekomme uten infinitivsmerket hvis infinitiven styres av et hjelpeverb.
Infinitivsfeil er også kjent som og/å-feil. På norsk uttales infinitivsmerket å og konjuksjonen og ofte likt, hvilket fører til forveksling mellom ordene, spesielt hvis et av ordene forekommer forran en infinitiv. I slike tilfeller skal og kun brukes ved sideordnede infinitiver, for eksempel dra ut og fiske, mens å brukes når infinitiven er underordnet hovedverbet, for eksempel prøve å slutte. Forskjellen blir tydelig i oversettelse til engelsk, hvor infinitivsmerket å blir til engelsk to, mens konjuksjonen og blir til and. På norsk kan man også legge merke til forskjellen ved at man kan si både og (både løpe og fiske), men ikke både å (ikke *både prøve å slutte). Det tilsvarende er også vanlig på svensk, hvor att og och også kan uttales likt, og dansk, med at og og. Slik sammenblanding er kjent helt fra 1500-tallet.