Innvielseskors
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Innvielseskors. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi utforske de viktigste aspektene knyttet til dette emnet. Vi vil vurdere dets innvirkning på samfunnet, dets innflytelse på ulike områder, samt utfordringene og mulighetene det gir. På denne måten vil vi fordype oss i en uttømmende analyse som vil tillate oss å forstå viktigheten og omfanget av Innvielseskors, og tilby en komplett og oppdatert visjon av dette emnet som er så relevant i dag.
Innvielseskors, signingskors eller konsekrasjonskors er tolv korsfigurer som plasseres på veggene i en katolsk kirke under vigslingen av bygget. Antallet symboliserer apostlene.
Under kirkevigslingen blir korsene salvet med krisma og incensert. Det skal tradisjonelt være et lys under hvert kors, men i mange nyere kirker er dette utelatt.
I Norge er det bare to kirker fra middelalderen hvor alle de tolv korsene er bevart på sine opprinnelige steder, nemlig Reinli stavkirke hvor de er malt på veggen med tjære og Fiskerkapellet fra Fåberg fra 1459, nå på Maihaugen på Lillehammer, der korsene er skåret inn i tømmerveggene.
I enkelte ikke-katolske kirker settes det også opp innvielseskors, men uten at det er noe formelt krav om at det skal være slike, og uten noen spesiell liturgi omkring dem.
-
Innvielseskors i den gamle katedralen i Coimbra i Portugal fra 1100-årene. Under korset er ifølge tradisjonen plassert en lysholder. -
Innvielseskors i Slidredomen, en steinkirke fra 1100-tallet i Vestre Slidre i Oppland. -
Innvielseskors (Weihekreuz) i den katolske St. Martinus-kirken i Erlenbach i Tyskland, bygd i barokk stil på 1700-tallet. Korsformen kalles mantuakors (mantuansk kors eller cross pattée).
Eksterne lenker
- (en) Consecration crosses – kategori av bilder, video eller lyd på Commons