I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Intelligentsia, utforske dens opprinnelse, særegne egenskaper og dens innvirkning på dagens samfunn. I uminnelige tider har Intelligentsia vekket interesse og nysgjerrighet hos menneskeheten, og skapt debatter og refleksjoner som overskrider tid og rom. Gjennom historien har Intelligentsia satt et uutslettelig preg, påvirket avgjørende aspekter av dagliglivet og krysset kulturelle grenser. Gjennom denne artikkelen foreslår vi å fordype oss i mysteriene og underene som Intelligentsia inneholder, og gi leseren et berikende og opplysende perspektiv på denne saken av udiskutabel relevans.
Intelligentsiaen (fra russisk: интеллигенция, fra latin: intelligentia) er en betegnelse på en samfunnsklasse med intellektuelle mennesker, spesielt brukt i slaviske land. Begrepet oppstod i Russland på første halvdel av 1800-tallet og spredte seg deretter til de øvrige land i det russiske imperiet Sentral- og Øst-Europa.[trenger referanse] I Norge ble Intelligenspartiet etablert på begynnelsen av 1830-tallet med Johan Sebastian Welhaven som lederskikkelse.
Menneskene i denne sosiale klassen er ofte høyt utdannet, tilhører ingen kirke, stat eller forvaltning, og er ofte forfattere, kunstnere, filosofer eller kulturskribenter.[trenger referanse] I Østblokken var det ofte innen intelligentsiaen en fant dissidentmiljøene, uten at denne unisont sto mot styresmaktene.
Idretts-sosiologen Arve Hjelseth hevder at intelligentsiaen nå er i ferd med å erstattes av en tradisjonell, vesteuropeisk middelklasse.
Det skilles mellom «å være intellektuell» og «å tilhøre intelligentsiaen», da de to uttrykkene ikke er enstydige.