I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Jan Garbarek, utforske dens opprinnelse, dens innvirkning på dagens samfunn og dens relevans på ulike felt. Fra begynnelsen til i dag har Jan Garbarek spilt en grunnleggende rolle i menneskehetens historie, og påvirket både kulturelt og teknologisk. Langs disse linjene vil vi analysere i dybden dens utvikling, dens implikasjoner og hvordan den har formet vår måte å forstå verden på. I tillegg vil vi fordype oss i mulige fremtidige implikasjoner, og tilby en bred og kompleks visjon av dette spennende fenomenet som fortsetter å fange oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden.
Jan Garbarek | |||
---|---|---|---|
Født | 4. mars 1947 (77 år) Momarken Mysen | ||
Beskjeftigelse | Komponist, jazzmusiker, saksofonist, plateartist | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Barn | Anja Garbarek | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Kungliga Musikaliska Akademien The Dream | ||
Utmerkelser | Spellemannprisen Norsk kulturråds ærespris (2004) Buddyprisen (1968) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1998) Willy Brandt-prisen (2014) | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Jazz | ||
Instrument | Saksofon, tenorsaksofon, bassaxofon | ||
Aktive år | 1966– | ||
Plateselskap | ECM | ||
Nettsted | http://www.garbarek.com | ||
IMDb | IMDb | ||
Jan Garbarek (født 4. mars 1947 på Momarken utenfor Mysen i Østfold, vokst opp på Årvoll i Oslo) er en norsk jazzmusiker som spiller på en rekke forskjellige musikkinstrumenter, men har sopran- og tenorsaxofon som hovedinstrument. Han betraktes av mange som det mest utpregede eksempel på det som kalles «en nordisk tone», og er en av opphavsmennene til det som kalles «fjelljazz». Han er far til musikeren Anja Garbarek.
Garbarek ble født i en leir på Mysen for såkalte «displaced persons». Den tyske SS-Sonderlager Mysen ble overtatt av norske myndigheter og drevet av UNRRA. Hans polske far var i tysk fangenskap under annen verdenskrig og arbeidet på jernbanen i Trøndelag da han møtte Kari Nordbø fra Rennebu, Jan Garbareks mor.
Som 15-åring deltok han i NM for amatør-jazzmusikere og vant førstepris både som solist og orkesterleder. I 1960-årene spilte han blant annet sammen med Karin Krog, Jon Christensen, Arild Andersen, Terje Rypdal og George Russell. Dette hadde stor betydning for hans musikalske utvikling. Hans første soloalbum heter Til vigdis og kom i 1967. Året etter ble han tildelt Buddyprisen. I 1970 innledet Garbarek et samarbeid med den tyske produsenten Manfred Eicher og hans plateselskap ECM, et samarbeid som gjorde musikken hans kjent i hele verden og førte til en lang rekke utgivelser. Garbarek, som allerede var en etablert jazzmusiker i Europa med sin egen kvartett (med Bobo Stenson, Palle Danielsson og Jon Christensen), oppnådde verdensberømmelse for sin medvirkning i Keith Jarretts europeiske kvartett med Jon Christensen og Palle Danielsson. Deretter begynte han å gjøre seg bemerket på egen hånd.
Foruten sin lett gjenkjennelige personlige klang er han også kjent for å ha brukt inspirasjon fra mange forskjellige musikalske stilarter i sin musikk. Han har også laget mye musikk til film, teater og ballett. Han har også samarbeidet med lyrikeren Jan Erik Vold på flere album.
Garbarek mottok i 1978 Oslo bys kunstnerpris. Under Spellemannprisen 1978 ble han tildelt en spesialpris. I 1982 fikk han Gammleng-prisen, i 1986 Paul Robeson-prisen, i 1991 Lindemanprisen og i 1995 Anders Jahres kulturpris. I 1998 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og i 2004 ble han tildelt Norsk kulturråds ærespris. Han er medlem av Kungliga Musikaliska Akademien.
Han ble i 2015 innlemmet i Rockheim Hall of Fame. Høsten 2021 ble Garbarek hedret som del av veggmaleriet «Romsås Wall of Fame» på Romsås senter, sammen med 12 andre kjente lokale helter.
Blant de mange musikere som Garbarek har spilt sammen med kan nevnes:
Forrige mottaker: Jon Fosse |
Norsk kulturråds ærespris (2004)
|
Neste mottaker: Agnes Buen Garnås |