I dagens verden har Jeff Healey blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av befolkningen. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, økonomien eller kulturen, har Jeff Healey posisjonert seg som et sentralt punkt for debatt og refleksjon i dag. Dens implikasjoner og konsekvenser dekker ulike områder, fra politikk til teknologi, inkludert utdanning og miljø. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Jeff Healey og analysere dens innflytelse på verden vi lever i.
Jeff Healey | |||
---|---|---|---|
Født | 25. mars 1966 Toronto | ||
Død | 2. mars 2008 (41 år) Toronto | ||
Beskjeftigelse | Gitarist, jazzgitarist, komponist, DJ, vokalist, trompetist, låtskriver, sanger | ||
Utdannet ved | Etobicoke Collegiate Institute W. Ross Macdonald School The Royal Conservatory of Music | ||
Nasjonalitet | Canada | ||
Gravlagt | Park Lawn Cemetery | ||
Medlem av | The Jeff Healey Band | ||
Utmerkelser | Canada’s Walk of Fame (2014) | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Blues-rock | ||
Instrument | Gitar | ||
Aktive år | 1983–2008 | ||
Plateselskap | Arista Records | ||
Nettsted | http://www.jeffhealeyband.com/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Ensemble(r) | |||
Jeff Healey Band | |||
Tidligere band | |||
Blues Direction | |||
Notable instrument(er) | |||
gitar | |||
Norman Jeffrey Healey (født 25. mars 1966, død 2. mars 2008) var en canadisk blues-rock-gitarist.
Jeff Healey mistet begge øynene på grunn av kreft da han var ett år gammel. Han begynte likevel å spille gitar da han var tre år gammel. Da han var 17, dannet han bandet Blues Direction, som to år senere ble Jeff Healey Band, sammen med Joe Rockman og Tom Stephen. De fikk kontrakt med plateselskapet Arista Records, og i 1988 utgav de See The Light, som blant annet inkluderte hitsingelen Angel Eyes. Sangen Hideaway ble nominert i klassen «beste instrumentallåt» til Grammy Award. Blant andre hits er How Long Can a Man Be Strong og en coverversjon av The Beatles' While My Guitar Gently Weeps.
Healey var også en dyktig trompetist. Han døde av kreft i Toronto 2. mars 2008.
Helt fra han lærte seg å spille, utviklet han sin egen spesielle spillestil på gitaren; istedenfor å holde den med strengene loddrett spilte han med gitaren liggende i fanget og hånden plassert oppå strengene istedenfor bak gitarhalsen som det vanligvis gjøres. Dette ga ham fordeler som økt vibrato og spennvidde på fingrene, og han kunne derfor ta akkorder og løp som ville vært vanskelig eller umulig med vanlig spillestil.