I dagens verden er Jiří Dienstbier et tema av stor relevans og interesse for mange mennesker. Opp gjennom historien har Jiří Dienstbier spilt en grunnleggende rolle i samfunn, kultur og menneskers hverdag. Siden opprinnelsen har Jiří Dienstbier skapt debatt, kontrovers og fascinasjon, og blitt et referansepunkt for å bedre forstå verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Jiří Dienstbier, og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet og individet. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi oppdage de mange dimensjonene og perspektivene som Jiří Dienstbier tilbyr, og dermed berike vår kunnskap og forståelse av dette viktige temaet.
Jiří Dienstbier | |||
---|---|---|---|
Født | 20. apr. 1937 Kladno | ||
Død | 8. jan. 2011 (73 år) Praha | ||
Beskjeftigelse | Journalist, politiker, skribent, oversetter | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Karlsuniversitetet i Praha Université de Bourgogne | ||
Far | Jiří Dienstbier | ||
Barn | Jiří Dienstbier | ||
Parti | Česká strana sociálně demokratická | ||
Nasjonalitet | Tsjekkia Tsjekkoslovakia | ||
Medlem av | Výbor na obranu nespravedlivě stíhaných | ||
Utmerkelser | Den tsjekkiske republikks fortjenstmedalje Æreslegionen Verdens pressefrihetshelter (2000) Æresborger i Kladno Berliner Bär (1992) | ||
Nettsted | web | ||
Jiří Dienstbier (født 20. april 1937 i Kladno, Sentralbøhmen, Tsjekkoslovakia, død 8. januar 2011 i Praha i Tsjekkia) var en tsjekkisk politiker, dissident og journalist.
Dienstbier, hvis far var lege (eller embedsmann, ifølge andre kilder), studerte filosofi ved Karsluniversitetet i Praha, og var utenrikskorrespondent for den statlige tsjekkoslovakiske kringkastingen mellom 1960 og 1968. Men mistet både jobben og sitt medlemskap i kommunistpartiet (som han ble medlem av i 1958) for å ha vært tilhenger av Prahavåren og for å ha kritisert Warzsawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia i 1968. Ettersom han ikke lenger kunne arbeide som journalist, overlevde han ved å arbeide bl.a. som vaktmester frem til det kommunistiske styret kollapset i 1989.
Dienstbier, som var en av de som undertegnet Charta 77, ble i 1979 fengslet i tre år «for subversiv aktivitet mot fedrelandet». Etter kommunismens fall ble Dienstbier utnevnt til Tsjekkoslovakias første ikke-kommunistiske utenriksminister, en stilling han innehadde frem til 1992.
Mellom 1998 og 2001 var han FNs kommissær for menneskerettigheter i det tidligere Jugoslavia og senere spesialutsending.
I 2008 ble Dienstbier valgt til det tsjekkiske senatet som representant for hjembyen Kladno og denne byens region.
Hans sønn, Jiří Dienstbier jr., er også politiker.