I dagens verden har John Theophilus Desaguliers blitt et tema med stor relevans og interesse for mennesker i alle aldre og fra ulike felt. Med utviklingen av teknologi og globalisering har John Theophilus Desaguliers fått enestående betydning i dagens samfunn. Enten det er et fremvoksende fenomen, en relevant figur, et nøkkelbegrep eller en historisk begivenhet, har John Theophilus Desaguliers fanget oppmerksomheten og nysgjerrigheten til millioner av individer over hele verden. I denne artikkelen vil vi grundig utforske alle aspekter knyttet til John Theophilus Desaguliers, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innvirkning på dagens samfunn.
John Theophilus Desaguliers | |||
---|---|---|---|
Født | 12. mars 1683 La Rochelle | ||
Død | 29. feb. 1744 (60 år) Covent Garden | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, filosof, oversetter, ingeniør | ||
Utdannet ved | Christ Church University of Oxford | ||
Doktorgrads- veileder | John Keill | ||
Ektefelle | Joanna Pudsey (1712–) | ||
Barn | Thomas Desaguliers | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | London | ||
Medlem av | Royal Society frimureri | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Copleymedaljen (1734) Copleymedaljen (1736) Copleymedaljen (1741) | ||
John Theophilus Desaguliers (født 12. mars 1683 i La Rochelle Frankrike, død 29. februar 1744 i Covent Garden i London) var en fransk-engelsk protestantisk prest (Church of England), filosof, vitenskapsmann og oppfinner.
Desaguliers ble født i La Rochelle og ble innvandrer til England fra Frankrike. Han ble født inn i en protestantisk familie, og flyktet til England i en alder av elleve år i 1694 for å unnslippe konsekvensene av tilbakekallingen av ediktet i Nantes som ble opphevet i 1685.[trenger referanse]
Han ble utdannet ved Christ Church i Oxford, og etterfulgte John Keill som foredragsholder i eksperimentell filosofi ved Hart Hall.
Desaguliers ble prest i Church of England. Etter oppfordring fra James Brydges, 1. Duke of Chandos, ble han sogneprest i St. Lawrence's i Little Stanmore.
Den 14. oktober 1712 giftet Desaguliers seg med Joanna Pudsey, datter av William og Anne Pudsey av Kidlington, i nærheten av Oxford. De fikk fire sønner og tre døtre. Men bare to av disse barn overlevde barndommen: John Theophilus (1718–1751) ble uteksaminert fra Oxford University, utdannet seg til prest, og døde barnløs, mens Thomas Desaguliers (1721–1780) hadde en vitenskapelig og militær karriere.
Desaguliers var den franske losjens stormester frem til han i 1719 ble utnevnt til den tredje stormesteren av Den engelske storlosje.
Desaguliers ble medlem av Royal Society of London i 1714. Han ble presentert med Royal Societys høyeste utmerkelse, Copley-medaljen, tre ganger, første gang i 1734, for andre gang i 1736 og for siste gang i 1741 da denne æresbevisningen ble tildelt for hans oppdagelse av egenskapene til elektrisitet. Han studerte ved Oxford University før han ble ansatt som eksperimentell assistent til Isaac Newton.[trenger referanse] Han har blitt kreditert som oppfinneren av planetariet, på grunnlag av noen planer han hadde publisert.[trenger referanse]