I dagens artikkel skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Julian Assange. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi utforske alle aspekter knyttet til Julian Assange for å forstå dens betydning og hvordan den har påvirket ulike områder. Gjennom dette forfatterskapet vil vi analysere dets ulike fasetter, gå gjennom dets historiske implikasjoner, dets innflytelse på dagens samfunn og dets fremtidige perspektiver. Julian Assange er et spennende tema som fortjener å bli utforsket i dybden, og i denne artikkelen tar vi sikte på å fordype oss i alle relevante aspekter for å tilby en komplett og berikende visjon av Julian Assange.
Julian Assange | |||
---|---|---|---|
Født | Julian Paul Hawkins 3. juli 1971 (52 år) Townsville | ||
Beskjeftigelse | Internettaktivist, datasnok, programmerer, informatiker, fjernsynsprodusent, TV-regissør, skribent, journalist, arrangementvert, forretningsdrivende, varsler | ||
Utdannet ved | Central Queensland University University of Melbourne Townsville State High School | ||
Ektefelle | Stella Assange (2022–) | ||
Far | John Shipton | ||
Mor | Christine Ann Assange | ||
Parti | WikiLeaks Party (2012–2015) partiløs (2015–) | ||
Nasjonalitet | Australia Ecuador (2017–2019) | ||
Medlem av | Media, Entertainment and Arts Alliance (2007–) | ||
Utmerkelser | 11 oppføringer
Sam Adams Award (2010)
Courage Award for the Arts (2013) Gold medal for Peace with Justice (2011) Index Award (2008) Martha Gellhorn Prize for Journalism (2011) Stuttgart Peace Prize (2020) Sydneys fredspris (2011) Walkley Awards (2011) Günter-Wallraff-Preis für Journalismuskritik (2022) Serena Shim Award Ossietzkyprisen (2023) | ||
Signatur | |||
Julian Paul Assange (født 1971) er en australsk redaktør, sakprosaforfatter, dataprogrammerer, internettaktivist og hacker. Han er mest kjent som talsmann for nettstedet WikiLeaks, som har som mål å offentliggjøre hemmeligstemplede dokumenter.
Julian Assange ble født den 3. juli 1971 i Australia og har australsk statsborgerskap. Han studerte fysikk ved Universitetet i Melbourne. Siden da har han levd og arbeidet i Kina, Iran, Australia, USA og Storbritannia. Assange ble i 2008 tildelt prisen Economist Index on Censorship Award og i 2009 Amnesty International Media Award (New Media) for å ha rapportert om henrettelser uten rettssak.
Fra 1994 bodde Assange i Melbourne og arbeidet som programmerer og utvikler av fri programvare. I 1995 programmerte han «Strobe», den første fri portskanneren som var basert på åpen kildekode.
I april 2012 ble programmet World Tomorrow lansert på Russia Today. Programmet ble ledet av Assange som inviterte gjester til å diskutere kontroversielle temaer. Blant gjestene var Hassan Nasrallah, Slavoj Zizek og David Horowitz.
Den 2. juni 2013 stiftet han og WikiLeaks formelt et politisk parti, som de kalte WikiLeaks Party. Partiet skulle etter planene være med i det australske senatsvalget i 2013.
Assange er medlem av WikiLeaks styre som består av ni medlemmer, og er en framtredende talsmann i mediene. Trolig er han også redaktør for organisasjonen, og han har også blitt beskrevet som grunnlegger av WikiLeaks. Selv om han ikke benytter den sistnevnte betegnelsen om seg selv, har han innrømmet at han avgjør om et dokument skal bli offentliggjort på nettstedet eller ikke. Akkurat som alle andre involvert i WikiLeaks, mottar ikke Assange lønn fra organisasjonen, men jobber som frivillig.
Talsmenn for de amerikanske myndighetene har anmodet andre lands myndigheter undersøke i hvilken grad lekkasjene strider mot deres lovgivning for sikkerhet og hemmelighetsstempling.
Sommeren 2010 inngikk Assange et samarbeid med den svenske kveldsavisen Aftonbladet hvor han ble spaltist. Han har uttalt at «du kan ikke publisere en avhandling i fysikk uten alle eksperimentelle data og resultater; det samme burde også være målet for journalistikken.»
Under et besøk i Sverige i august 2010 ble Assange anklaget for voldtekt, ulovlig tvang og seksuell trakassering av to kvinner. Han ble avhørt, men saken ble avsluttet og han kunne reise tilbake til Storbritannia. I november ble saken gjenåpnet og Assange ble innkalt til forhør. Han avviste beskyldningene og sa seg villig til å svare på spørsmål mens han befant seg i Storbritannia. 20. november ble han etterlyst gjennom Interpol, og den svenske statsadvokat Marianne Ny begrunnet arrestordren med et behov for «å avhøre Assange» i forbindelse med etterforskningen av anklagene mot ham. Selv uttalte Assange at han ikke hadde gjort noe galt. Han hevder at siktelsen mot ham er resultatet av en svertekampanje, arrangert av den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA.
Assange fryktet at dersom han skulle utleveres til Sverige ville han bli utlevert videre til USA, som hadde begjært han utlevert etter justisdepartementet tiltalte han for brudd på spionasjeloven. 7. desember 2010 ble Julian Assange anholdt av britisk politi etter at han frivillig meldte seg ved en politistasjon i London. Han ble løslatt mot kausjon 16. desember.
Etter at britiske domstoler kom fram til at Assange skulle utleveres til Sverige på bakgrunn av anklagene mot ham, tok han dekning i Ecuadors ambassade i London. Han fikk innvilget diplomatisk asyl av Ecuador, en type asyl som Storbritannia ikke anerkjenner, og fortsatte å oppholde seg i ambassaden under trussel om arrestasjon og utlevering til Sverige frem til 11. april 2019. Han fortsatte å arbeide med WikiLeaks fra ambassaden.
Den svenske påtalemyndigheten reiste imidlertid ikke tiltale og henla saken på grunn av manglende tiltalegrunnlag 19. mai 2017.
Sveriges riksadvokat utstedte en ny arrestasjonsordre og utleveringsbegjæring den 20. mai 2019. Den svenske påtalemyndigheten henla på nytt saken 19. november 2019 på grunn av at forholdene ble foreldet.
Ecuador trakk 11. april 2019 tilbake tillatelsen for Assange til å oppholde seg i ambassaden i London, blant annet med begrunnelsen at han hadde brutt betingelsene for sitt opphold flere ganger. Han ble straks arrestert av britisk politi. Assange hadde da oppholdt seg syv år i bygget. 1. mai 2019 ble han dømt til en 50 ukers fengselsstraff for å ha brutt vilkårene for løslatelsen mot kausjon syv år tidligere. Assange har siden arrestasjonen sittet i høysikkerhetsfengselet Belmarsh i London.
En britisk dommer bestemte 4. januar 2021 at han ikke skal utleveres til USA på grunn av sin mentale helsetilstand. Amerikanske myndigheter anket dommen, og han fikk derfor ikke muligheten til å bli løslatt mot kausjon før ankesaken var ferdig. Ankedomstolen tok 10. desember 2021 anken til følge og bestemte at Assange kunne utleveres til USA. Storbritannias høyesterett tillot ikke Assange å fremme anke over dette spørsmålet i mars 2022.
17. juni 2022 besluttet Storbritannias innenriksminister Priti Patel å godkjenne en utlevering til USA.
Aage Storm Borchgrevink argumenterte i 2022 i Morgenbladet for flere negative sider ved Assanges virksomhet. Ifølge Borchgrevink var det Assanges eget valg å ikke samarbeide med svensk og britisk påtalemakt slik at han havnet i asyl i ambassaden. Borchgrevink er kritisk til at Assange har opptrådt på RT (Russia Today), en regimelojal russisk fjernsynskanal. Han ble imøtegått av professor i allmenn litteraturvitenskap Gisle Selnes som er en kjent støttespiller for Assange. Borchgrevink kritiserte Assange og Wikileaks for uten saklig grunn å ha offentliggjort sensitive og personlige opplysninger. Han understreket at Assange ikke er en spion og bør settes fri fra fengsel. Frilansjournalisten Tori Aarseth kritiserte i 2021 Wikileaks for å bryte journalistisk prinsipper når stort materiale offentliggjøres uten å vaske ut navngitte personer som ikke er offentlige. Ifølge Aarseth la Assange opp til en martyrkultur med krav om lojalitet.
Rune Ottosen har ledet Assange-komiteen i Norsk Pen. Ottosen mener at saken mot Assange bør anses som en politisk prosess. Ifølge Ottosen unnlot president Barack Obama å sikte Assange for spionasje fordi New York Times og andre som publiserte materialet da også måtte tiltales.