I denne artikkelen ønsker vi å gå dypere inn i temaet Julie Wilhelmsen, en problemstilling som har fått stor aktualitet i nyere tid. Julie Wilhelmsen har blitt et grunnleggende aspekt på ulike områder, enten det er på det sosiale, politiske, vitenskapelige eller teknologiske feltet. Dens innvirkning er så transcendental at det er viktig å ta opp de forskjellige dimensjonene og reflektere over dens innflytelse på våre daglige liv. Gjennom denne analysen søker vi å utnytte de mange kantene til Julie Wilhelmsen og fremheve dens betydning i konstruksjonen av kunnskap og beslutningstaking i vårt moderne samfunn.
Julie Wilhelmsen | |||
---|---|---|---|
Født | 1969 | ||
Beskjeftigelse | Statsviter, statsviter | ||
Akademisk grad | Master of Science (1996) ph.d. (2014) | ||
Utdannet ved | Det samfunnsvitenskapelige fakultet London School of Economics | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Skjervheimprisen (2020) Fritt Ords Pris (2023) | ||
Arbeidssted | Norsk utenrikspolitisk institutt | ||
Fagfelt | Russiske studier |
Julie Maria Wilhelmsen (født 1969) er en norsk statsviter som er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
Wilhelmsen har mastergrad i postsovjetiske og russiske studier fra London School of Economics og ble ph.d. i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 2014 med en avhandling fra 2014 om den andre tsjetsjenske krig med tittelen How War Becomes Acceptable: Russian re-phrasing of Chechnya. I avhandlingen undersøkte hun hva det er «som gjør at vold mot noen grupper eller områder er utenkelig, mens det i andre tilfeller nærmest synes påkrevet?». Wilhelmsen har også skrevet om sammenfall i russiske og kinesiske interesser i Sentral-Asia og om russiske tilnærmingsmåter til kampen mot terrorisme. Hennes faglige arbeid er ifølge Google Scholar sitert drøyt 600 ganger i vitenskapelig litteratur (2023).
Tidligere har hun vært ansatt som forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Wilhelmsen er (pr. 2022) nestleder i styret i Den norske Helsingforskomité. Hun har tidligere arbeidet i Utlendingsdirektoratet, i Initiatives for Change-bevegelsen og som volontør for Moder Theresa i Calcutta.
Wilhelmsen er erklært uønsket i Russland – såkalt persona non grata; i forbindelse med en konferanse hun skulle delta på i Moskva i 2015 ble hun stoppet på flyplassen og returnert til Norge. Hun antar utestengningen er knyttet til hennes arbeid med den andre tsjetsjenske krig.
Wilhelmsen fremholdt før Russlands invasjon av Ukraina i 2022 at konflikten om Ukraina til en viss grad var en del av en gjensidig opptrapping langs øst-vest-grensen fra Svartehavet til Østersjøen, og på den måten kan vestlige land ha bidratt noe til å skjerpe konflikten. Hun mener at kritikken av denne analysen henger sammen med ensrettingen som skjer i forbindelse med konflikt. Wilhelmsens analyse har blitt kritisert av blant andre professorene Sven G. Holtsmark og Torunn Laugen Haaland ved Institutt for forsvarsstudier.
Wilhelmsen fremholdt etter invasjonen at det var uklok vestlig politikk med NATO-utvidelser østover, inkludert løfter til Georgia og Ukraina om medlemskap, uten samtidig å involvere og berolige Russland. Tidligere USA-ledete intervensjoner i strid med folkeretten har ifølge Wilhelmsen legitimert Putins fremstilling av at USA hersker på bekostning av Russland. Wilhelmsen hadde ikke forståelse for at hun ble fremstilt som Putins støttespiller og understreker at hennes oppgave er å forstå og forklare som skjer, ikke fordømme. Hun understreket at Putin og hans regime alene har ansvar for krigen i Ukraina.
Wilhelmsen ble i 2020 tildelt Skjervheimprisen for sitt bidrag til offentlig debatt særlig angående Norges forhold til Russland. Prisen blir delt ut hvert år under Skjervheimseminaret på bakgrunn av Hans Skjervheims virke.
Hun ble i 2023 tildelt Fritt Ords Pris og juryen begrunnet tildelingen blant annet med at hun er «et forbilde for et akademia som ofte preges av tilbaketrekning når ordskiftet hardner til» og «hun er blitt anklaget for å være Putins budbringer og å løpe hans ærend». Juryleder Grete Brochmann mente at Wilhelmsen i forbindelse med debatt om Russlands invasjon av Ukraina har vist uavhengighet og integritet.