Kantharos
I dagens verden har Kantharos fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin relevans i fagfeltet eller sin innflytelse internasjonalt, har Kantharos blitt et vesentlig samtaleemne i dag. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Kantharos spilt en nøkkelrolle i livet til utallige individer. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj betydningen og virkningen av Kantharos i ulike sammenhenger, med sikte på å gi et bredere perspektiv på dette temaet som er så relevant i dag.
_with_Female_Head_-_Walters_482763_-_View_A.jpg)
Kantharos (gresk κάνθαρος) er en form for gresk keramikk som ble benyttet som drikkekar. I dens gjenkjennelige "Type A"-form er den karakterisert av dy bolle, høye fotstykke og et par med høye, vertikale hanker, som strekker seg over kanten på karet. De greske ordene kotylos (κότῦλος, hankjønn) og kotyle (κοτύλη, hunkjønn) er andre navn for samme form.
Kantharos er en kopp som ble benyttet for å oppbevare vin, muligens for å drikke den eller for bruk i ofringer. Kantharos synes å være assosiert til Dionysos, guden for vinen, som igjen også var knyttet til vegetasjon og fruktbarhet. Dionysos ofte vist ved å holde i denne formen for kar, som på et eksempel på en sølvstatermynt som ble preget mellom 420-410 f.Kr. i Nagidos i Kilikia.
Den var kanskje ikke en kopp for banketter, men heller et kar benyttet i førkristne kulter for gjenfødsel eller gjenoppstandelse, udødelighet tilbud ved vinen, «fjerne i ekstasens øyeblikk selvbevissthetens byrder og opphøye mennesket til rangen av guddom.»
Ulike utgaver
-
Bukkero-kantharos fra Gamle Latium, Italia, 830–730 f.Kr. -
Gravkantharos i geometrisk utsmykning, Attika, ca. 780f.Kr. -
-
Svartglassert kantharos med boiotisk inskripsjon, Thespiai, 450–425 f.Kr. -
-
-
Kantharos i sølv (Gallia, dagens Alise-Sainte-Reine, slutten av 100-tallet f.Kr.
Referanser
- ^ a b Andrew J. Clark; Elston, Maya; Hart, Mary Louise (2002): Understanding Greek Vases: A Guide to Terms, Styles, and Techniques, Getty, ISBN 978-0-89236-599-9, s. 101
- ^ Elderkin, George W. (1924): Kantharos: Studies in Dionysiac and Kindred Cult, Princeton: Princeton University Press, s. 4
- ^ Elderkin, George W. (1924): Kantharos: Studies in Dionysiac and Kindred Cult, Princeton: Princeton University Press, s. 2-6
Litteratur
- Mulder, E.: «Boeotia, Land of the Kantharos» (PDF). Universitetet i Leiden.