Satyr

I våre dager er Satyr et tema som har fått stor betydning i samtidens samfunn. Fra sine mange fasetter har Satyr påvirket ikke bare folks liv, men også økonomien, politikken og kulturen. Dens relevans har spredt seg over tid, noe som gjør den til et konstant interessepunkt for både akademikere, fagfolk og entusiaster. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Satyr, analysere historien, dens innflytelse i dag og mulige perspektiver for fremtiden.

For den norske black metal-musikeren med pseudonymet Satyr, se Sigurd Wongraven
Satyr med fløyte på keramikk fra rundt 520–500 f.Kr.
Krukke med satyrmotiv

En satyr er sammen med silénen det mannlige motstykket til nymfen i gresk mytologi. Satyren er en bukkeaktig skapning i menneskeskikkelse. Satyrer var skogsguder, som bodde i skog og daler. De hadde horn og klauver. Satyrene ledsaget skogsguden Pan. Satyrer er halv guddommelige vesner ifølge gresk mytologi, og de er opprinnelig natur-demoner med trekk fra mennesker og dyr (både menneskelig og dyrisk)

Satyrer hadde menneskelige overkropper, bortsett fra bukkehornene på hodet, og til bein hadde de en bukks bakbein. De hadde også gjerne mye, krøllete hårvekst og bukkeskjegg.

Satyroman

Satyr i sosialt eller psykologisk henseende betegner en mann med ualminnelig stort sexbehov, som benytter enhver mulighet for å erobre en hvilken som helst kvinne, uansett alder og utseende, da det er det seksuelle begjær som styrer atferden.[trenger referanse] En satyr er også dominerende og meget viljesterk. En slik satyr kan også kalles satyroman og atferdstrekket eller lidelsen satyrisme, satyriasis eller hyperseksualitet.

Se også

Eksterne lenker

  • (en) Satyrs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Satyr – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata