Klasse (biologi)
I dagens verden er Klasse (biologi) et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Dens innflytelse strekker seg over ulike aspekter av hverdagen, fra politikk til populærkultur. Klasse (biologi) har skapt heftige debatter og inspirert utallige forskning og publikasjoner. Enten det er en karakter, en historisk hendelse, eller til og med et abstrakt konsept, har Klasse (biologi) klart å sette et uutslettelig preg på samtidens samfunn. I denne artikkelen vil vi grundig utforske viktigheten og virkningen av Klasse (biologi), undersøke dens mange fasetter og dens relevans i dagens verden.
Klasse (Latin: classis) er en kategori brukt i den biologiske systematikken; en klasse kan omfatte én eller flere beslektede ordener, og én eller flere beslektede klasser sammenfattes som rekke i Dyreriket eller divisjon i Planteriket. Som hos andre kategorier (med unntak av arten) er det et skjønnsspørsmål hvilken gruppe man velger å kalle klasse, og kriteriene for hva som er en klasse varierer fra rekke til rekke hos dyr og fra divisjon til divisjon hos planter. Dagens systematikk er derfor mer opptatt av organismenes slektskap eller stamtre enn av kategorier, men formelle enheter som klasse brukes gjerne i floraer, allmenlitteratur og lærebøker hvor oversikt er viktigere enn detaljene i stamtreet.
I Dyreriket slutter det vitenskapelige navnet for en klasse vanligvis på -a, for eksempel Mammalia (pattedyr), Insecta (insekter) og Asterozoa (sjøstjerner og slangestjerner).
I botanikken dannes det vitenskapelige navnet for en klasse ved at roten på typusslektens navn får endelsen -phyceae (for alger), -opsida (for landplanter) eller -mycetes (for sopper). De tilsvarende endelsene for underklasser er -phycidae, -idae og -mycetidae.
Eksterne lenker
- Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata
|
Wiktionary: klasse – ordbokoppføring |