Kommunestyrevalget 1910
I dagens artikkel skal vi utforske Kommunestyrevalget 1910, en figur/emne/hendelse/etc. som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. I løpet av de siste tiårene har Kommunestyrevalget 1910 spilt en betydelig rolle i samfunnet, enten gjennom sin innflytelse på kunst, politikk, teknologi eller andre interesseområder. I denne omfattende analysen vil vi undersøke virkningen av Kommunestyrevalget 1910 på livene våre, så vel som dens utvikling over tid. Med ekspertuttalelser og relevante data tar vi sikte på å belyse de ulike aspektene som gjør Kommunestyrevalget 1910 til et tema av utbredt interesse, slik at våre lesere bedre kan forstå betydningen i dagens verden.
| Valgdeltakelse | 47,82 % av 939 155 stemmeberettigede | ||
| Parti | Ap | Avholdspartiet | H |
| Mandater | 428 |
305 |
242 |
| Parti | V | FV | Arbeiderdemokratene |
| Mandater | 229 |
55 |
69 |
| Parti | Kvinnene | ||
| Mandater | 7 |
||
| Endring | |||
Kommunestyrevalget 1910 var et valg i Norge som ble gjennomført i 1910. Valgdagen var i oktober for landdistriktene og desember for byene. Ved valget ble det valgt representanter og varamenn til 600 norske landkommuner med 913 valgsogn, 32 større byer og 29 mindre byer. I landdistriktene ble det valgt 11 136 representanter og 10 319 varamenn, mens det i byene ble valgt 1 980 representanter og 1 777 varamenn.
984 911 personer var innført i manntallet ved valget. Det var et krav om to års opphold i vedkommende kommune for å ha stemmerett, i tillegg til statsborgerskapet. De som mottok fattigunderstøttelse hadde ikke stemmerett. Allmindelig stemmerett for kvinner var innført for første gang. Stemmerettsalderen var 25 år. Av de manntallsførte hadde 45 756 personer suspensjonsanmerkning. 939 155 personer hadde stemmerett.
Valgloven ga anledning til å velge mellom forholdstallsvalg og flertallsvalg. 379 av herredene hadde vedtatt å avholde flertallsvalg. I de øvrige ble det holdt flertallsvalg hvis det bare var ett eller ingen godkjente forslag til valgliste. Syv av de mindre byene avholdt flertallsvalg.
449 140 personer avga stemme, noe som ga en valgdeltagelse på 47,8%.
Resultat av forholdstallsvalgene i byene
Resultatene er gjengitt i statistikken for 1913-valget. For herredene foreligger det ikke statistikk fordelt på partier.
| Parti | Stemmer* | Representanter | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| # | % | # | % | |||
| Det norske Arbeiderparti | 3 491 561 | 31,8 | 428 | 23,2 | ||
| Høyre | 3 470 055 | 31,6 | 242 | 13,1 | ||
| Venstre | 1 309 814 | 11,9 | 229 | 12,4 | ||
| Avholdspartiet | 1 005 605 | 9,2 | 305 | 16,5 | ||
| Frisinnede Venstre | 727 475 | 6,6 | 55 | 3,0 | ||
| Upolitiske eller lokale lister | 419 140 | 3,8 | 345 | 18,7 | ||
| Høyre sammen med Frisinnede Venstre, Samlingspartiet | 332 704 | 3,0 | 166 | 9,0 | ||
| Arbeiderdemokratene | 206 015 | 1,9 | 69 | 3,7 | ||
| Kvinnenes liste (Hamar og Kristiansund) | 13 539 | 0,1 | 7 | 0,4 | ||
| «Ville» (dvs. stemmer på personer som ikke var oppført på noen av valglistene) | 2 413 | 0,02 | ||||
| Totalt | 10 978 321 | 100 | 1 846 | 100 | ||
*Antallet listestemmer. Hver velger har samme antall listestemmer som kommunestyrets antall representanter. Velgerne i de største kommunene vil dermed vekte tyngst.
Referanser
- ^ «NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte». Kommunal- og regionaldepartementet. 30. januar 2001. s. 33.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk.V.137. Kommunevalgene 1910» (PDF). Det Statistiske Centralbyraa, Kristiania, i kommisjon hos H.Aschehoug & Co. 1911.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk.VI.12. Kommunevalgene 1913» (PDF). Det Statistiske Centralbyraa, Kristiania, i kommisjon hos H.Aschehoug & Co. 1914.
