Stortingsvalget 1945
I denne artikkelen skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Stortingsvalget 1945. Vi vil utforske dets opprinnelse, dets innvirkning på det moderne samfunnet og dets relevans i dagens miljø. Stortingsvalget 1945 er et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og hobbyfolk, og etter hvert som vi går gjennom denne artikkelen, vil vi oppdage betydningen og innflytelsen på ulike aspekter av dagliglivet. Fra starten til utviklingen i dag har Stortingsvalget 1945 vist seg å være et spennende og betydningsfullt emne, og gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i dens fascinerende verden for å bedre forstå omfanget og relevansen i dag.
| 8. oktober 1945 | |||
|---|---|---|---|
| 150 mandater på valg, 76 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 76,36 % av 1,96 millioner stemmeberettigede | ||
 |
 |
.jpg) |
|
| Forgrunnsfigur | Einar Gerhardsen | C.J. Hambro | Jacob S. Worm-Müller |
| Parti | Ap | H | V |
| Stemmer | 41 %
|
17 %
|
13,8 %
|
| Mandater | 76
 6 |
25
 11 |
20
3 |
 |
 |
||
| Forgrunnsfigur | Adam Egede-Nissen | Nils Trædal | Nils Lavik |
| Parti | NKP | Bondepartiet | KrF |
| Stemmer | 11,9 %
|
8 %
|
7,9 %
|
| Mandater | 11
11 |
10
8 |
8
6 |
| Sittende regjering | Gerhardsen I | ||
| Ny regjering | Gerhardsen II | ||
██ Bondepartiet
██ Venstre
██ Høyre
Stortingsvalget 1945 ble avholdt 8. oktober 1945 i Norge, var direkte valg til det 90., 91., 92., og 93. ordentlige Storting, og det første stortingsvalget i Norge etter andre verdenskrig.
Einar Gerhardsens andre regjering ble dannet etter dette valget.
Valget var en stor seier for Arbeiderpartiet, som fikk seks nye mandater og flertall alene i Stortinget, selv om de gikk tilbake i stemmetall. En annen stor vinner var Norges Kommunistiske Parti, som gjorde sitt klart beste valg noensinne og gikk fram fra å være et miniparti før krigen til 11 stortingsmandater. Kristelig Folkeparti stilte for første gang til valg som et landsdekkende parti, og fikk også et godt resultat.
Flere partier som hadde stilt ved Stortingsvalget 1936 kom ikke tilbake: Samfundspartiet, Nasjonal Samling, Frisindede Folkeparti og Det Radikale Folkeparti. Den kortlevde partidannelsen Nytt Norge var et resultat av splittelse i Samfundspartiet.
Resultater
| Parti | Stemmer | Mandater | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Antall | Andel (%) | Endring fra 1936 (%) | Antall | Endring fra 1936 | |
| Arbeiderpartiet | 609 348 | 41,0 | - 1,5 | 76 | + 6 |
| Høyre | 252 608 | 17,0 | - 4,3 | 25 | - 11 |
| Venstre | 204 852 | 13,8 | - 2,2 | 20 | - 3 |
| Norges Kommunistiske Parti | 176 535 | 11,9 | + 11,6 | 11 | + 11 |
| Bondepartiet | 119 362 | 8,0 | - 3,5 | 10 | - 8 |
| Kristelig Folkeparti | 117 813 | 7,9 | + 6,6 | 8 | + 6 |
| Sogn og Fjordane fiskar- og småbrukarparti | 2 809 | 0,2 | + 0,2 | 0 | 0 |
| Nytt Norge | 1 845 | 0,1 | + 0,1 | 0 | 0 |
| Total | 1 485 225 | 100 | 0 | 150 | 0 |
Valgkretsene
Mandatfordeling og endringer fra 1936
*I Opland ble det ett mandat til en fellesliste mellom Venstre og Det Radikale Folkeparti
**I Møre og Romsdals kjøpsteder stilte Høyre og Kristiansunds Samlingsparti separate lister i listeforbund. Mandatet gikk til Kristiansunds Samlingsparti.
Se også
Referanser
- ^ Norsk krigsleksikon 1940-45. : Cappelen. 1995. s. 401-402. ISBN 8202141389.
- ^ Knut Straume (2014). «Den Plagsomme Profeten» (PDF). Universitetet i Agder. s. 118.
- ^ Fakta om Norge: oppslagsbok i samfunnsspørsmål ; 1950-1951. Oslo: Tiden. 1950.
Kilder
- Stortingsforhandlinger 1945-46 (Oslo, 1947)
