Kongedømmet Essex
I denne artikkelen vil vi utforske temaet Kongedømmet Essex fra ulike perspektiver, med sikte på å tilby en omfattende og detaljert visjon som lar leseren forstå denne problemstillingen grundig. Vi vil analysere dens innvirkning på forskjellige områder, dens utvikling over tid, debattene den reiser og mulige løsninger eller tilnærminger for å håndtere den. Gjennom datainnsamling, ekspertuttalelser og kritisk analyse har vi som mål å belyse Kongedømmet Essex og bidra til kunnskap og refleksjon rundt dette temaet.
- Denne artikkelen omhandler det angelsaksiske kongedømmet Essex. Se også Essex (andre betydninger).
Kongedømmet Essex (angelsaksisk: Ēast Seaxna Rīce, «kongeriket til østsakserne»; latin: Regnum Orientalium Saxonum) var ett av sju tradisjonelle kongedømmer i det såkalte angelsaksiske heptarkiet. Det ble opprettet på tidlig på 500-tallet og dekket et området som senere utgjorde grevskapene i Essex, Hertfordshire, Middlesex og (for en kort tid) Kent. Kongene av Essex var jevnlig underlagt utenlandske overherrer. Den siste kongen av Essex var Sigered da han i 825 overga riket til Egbert av Wessex.
Utstrekning
Kongeriket Essex grenset i nord av elven Stour og kongedømmet East Anglia, i sør av elven Themsen og kongedømmet Kent, i øst lå Nordsjøen og i vest Mercia. Området omfattet også levningene av to romerske provinshovedsteder, Colchester og London. Det tidlige kongeriket omfattet også landet til mellomsaksere, senere Middlesex, det meste om ikke hele Hertfordshire og ved tider kan også Surrey ha vært underlagt Essex. For en kort periode på 700-tallet kontrollerte Essex også det området som i dag er Kent.
Det moderne engelske grevskapet Essex har fortsatt de samme historiske nordlige og sørlige grensene, men dekker kun området øst for elven Lea, andre deler har gått tapt til naboriket Mercia på 700-tallet.
Tribal Hidage, en liste over 35 stammer som ble sammensatt i angelsaksiske England mellom 600- og 800-tallet, lister Essex som inneholde 7000 hider.
Historie
Selv om kongedømmet Essex var ett av kongedømmene i heptarkiet er dens historie ikke godt dokumentert. Det produserte relativt få angelsaksiske chartere og ingen egen versjon av Den angelsaksiske krønike; faktisk er den eneste omtalen i krøniken om biskop Mellitus av Canterbury. Som er resultat er kongedømmet vurdert som forholdsvis uklart. For det meste av den tiden som kongedømmet eksisterte var kongene i Essex underlagt en overherre, ulike sterkere konger i Kent, Anglia eller Mercia.
Opprinnelse
Sakserne okkuperte det land som kom til å bli kongeriket Essex en gang tidlig på 400-tallet ved (det arkeologiske funnstedet) Mucking og andre steder. En stor andel av disse første bosetterne kom fra Gamle Sachsen i dagens Tyskland. I henhold til britiske legender (se Historia Brittonum) var det landet som ble kjent som Essex gitt til sakserne fra britonerne som følge av den beryktede hendelsen Brad y Cyllyll Hirion (De lange knivers forræderi) som skal ha skjedd en gang rundt 460 under styret til høykonge Vortigern. Forskeren Della Hooke har knyttet det området som kongene i Essex kontrollerte til det før-romerske området Trinovantium (det vil si stammen trinovantere).
Kongedømmet Essex vokste ved å underlegge seg mindre høvdingedømmer eller saksiske stammegrupper. Det er antall forslag på lokaliseringen av disse gruppene:
- Rodingene, eller folket til Hrotha.
- Haemele, (Hemel Hempstead)
- Vange, eller myrlandskapet, kanskje strakte det seg til elven Mardyke
- Denge
- Gingere
- Berekingere i Barking, sørvest for kongeriket Essex
- Haeferingere i Havering
- Uppingere i Epping.
Omkring 825 ble Essex slått sammen med Wessex. Senere ble det gitt til Danelagen da Wedmoretraktaten ble inngått i 878, og dermed innlemmet i Det danske kongedømmet East Anglia.
Essex ble styrt av en kongeslekt som hevdet å være nedstammet fra guden Seaxneat, og ikke Woden som de andre angelsaksiske kongene. Listen over konger er ufullstendig.
Referanser
- ^ Den latinske betegnelsen ble eksempelvis benyttet av William av Malmesbury.
- ^ Keightley, Thomas (1843): The History of England: from the Earliest Period to 1839 Arkivert 8. desember 2015 hos Wayback Machine., 2. utg., New York : Harper & Brothers
- ^ a b Yorke, B. (1984): Kings and Kingdoms of Early Anglo-Saxon England, s. 47-52
- ^ Baker, John (2005): Cultural Transition in the Chilterns and Essex Region, University of Hertfordshire Press
- ^ En hide var en måleenhet som ble benyttet for å indikere antallet husholdninger som bodde i et område, men hva dette målet besto av er ikke klart.
- ^ a b Rippon, Stephen (1996): «Essex c. 760 – 1066» i: Bedwin, O.: The Archaeology of Essex: Proceedings of the Writtle Conference, Essex County Council
- ^ Campbell, James, red. (1991): The Anglo-Saxons. Penguin. s. 26.
- ^ Hamerow, Helena (1993): Excavations at Mucking, Volume 2: The Anglo-Saxon Settlement, English Heritage Archaeological Report 21
- ^ Yorke, Barbara (1985): «The Kingdom of the East Saxons» i: Clemoes, Peter; Keynes, Simon; Lapidge, Michael: Anglo-Saxon England 14. Cambridge University Press. s. 31–36.
- ^ Yorke, Barbara (1985): «The Kingdom of the East Saxons» i: Clemoes, Peter; Keynes, Simon; Lapidge, Michael: Anglo-Saxon England 14. Cambridge University Press. s. 14.
- ^ Hooke, Della (1998): The Landscape of Anglo-Saxon England. Leicester University Press. s. 46.
- ^ a b Reynolds, Andrew (2002): Later Anglo-Saxon England, Tempus, s. 67. Reynolds støtter seg på Bassett, S., red. (1989): The Origin of Anglo-Saxon Kingdoms, Leicester
- ^ Yorke, Barbara (1990): Kings and Kingdoms of Early Anglo-Saxon England
- ^ Pewsey & Brooks (1993): East Saxon Heritage, Alan Sutton Publishing
- ^ Yorke, Barbara (1990): Kings and Kingdoms of Early Anglo-Saxon England, s. 54
- ^ a b c Hooke, Della (1998): The Landscape of Anglo-Saxon England. Leicester University Press. s. 47.
- ^ The ancient parish of Barking: Manors Arkivert 8. desember 2015 hos Wayback Machine., British History Online, BHO
Se også
- Essex (grevskap i England)
- Heptarkiet
- Liste over konger av Essex