I denne artikkelen skal vi fordype oss i Kongesangen, et tema som har vakt stor interesse i dagens samfunn. Kongesangen er et begrep som har fått relevans på ulike felt, fra vitenskap til populærkultur, og dets innflytelse har spredt seg betydelig i nyere tid. Langs disse linjene vil vi utforske de forskjellige fasettene og dimensjonene til Kongesangen, analysere dens innvirkning på hverdagen, dens relevans i det akademiske feltet, samt dens tilstedeværelse innen teknologi og underholdning. Gjennom en tverrfaglig tilnærming tar vi sikte på å belyse Kongesangen og tilby et helhetlig syn på dette fenomenet som har fanget oppmerksomheten til en rekke individer og grupper i dagens samfunn.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Monarkiet i Norge |
Norges statsråd • Hoffet • Garden • Kronregaliene • St. Olavs Orden • Fortjenstordenen • Kongens fortjenstmedalje • Nyttårstale • «Alt for Norge» • Kongesangen • Kongeflagget |
Kongehuset |
Harald V • Sonja • Haakon • Mette-Marit • Ingrid Alexandra |
Kongerekken |
Haakon VII • Maud • Olav V • Märtha • Arvefølgen • Valgspråk • Huset Glücksburg • Mausoleet |
Kongens boliger |
Slottet • Bygdøy • Oscarshall • Skaugum • Kongsseteren • Prinsehytten • Gamlehaugen • Stiftsgården • Ledaal • Kongeskipet |
Andre familiemedlemmer |
«Norges Kongesang» er en hyllestsang til Norges konge. Den har samme melodi som den britiske kongesangen «God Save the King».
Thomas Overskou bearbeidet den engelske originalen til dansk «Gud skærm vor Konges Hus», og i 1841 kom Henrik Wergelands selvstendige gjendiktning «Gud signe Kongen vor». Den første offisielle norske Kongesangen ble skrevet av Nikolaj Fogtmann omkring 1800, «Gud, sign vor Konge god». Fogtmanns versjon sto i norske sangbøker fram til ca 1920. En bearbeidet og forenklet versjon av denne ble laget av Gustav Jensen til Landstads reviderte salmebok.
Henrik Wergeland skrev i 1841 sin egen tekst til sangen, som en hyllest til kong Carl Johan. Hans versjon åpner med «Gud signe Kongen vor, Gud ham bevare for, sygdom og død».
1
2