Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder
I denne artikkelen vil vi gå i dybden med temaet Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder, et tema av stor relevans i dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, vil vi fordype oss i ulike aspekter knyttet til Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder for å tilby et komplett og berikende perspektiv. På denne måten vil vi analysere dens innflytelse på ulike områder, dens utvikling over tid og de ulike perspektivene som eksisterer rundt Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder. Videre vil vi undersøke implikasjonene som Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder har i våre daglige liv og i fremtiden, og fremheve dens betydning i den nåværende konteksten. Med denne artikkelen tar vi sikte på å gi en bred og detaljert oversikt over Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder som vil være av interesse for alle typer lesere.
Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder, ofte kalt bare Bernkonvensjonen er en internasjonal avtale om vern av dyr og habitater, som ble inngått i 1979, og trådte i kraft 1. juni 1982.
Den er undertegnet av de 46 medlemslandene i Europarådet, samt EU, Burkina Faso, Belarus, Marokko, Tunisia og Senegal.
██ Undertegnet og ratifisert
██ Tiltrådt eller etterfulgt
██ Bare undertegnet
██ Ikke undertegnet (tidligere medlem av Europarådet)
██ Ikke undertegnet (ikke medlem av Europarådet)
Algerie, Kapp Verde, Vatikanstaten, San Marino og Russland er blant de ikke-undertegnende land som har observatørstatus ved komiteens møter.
Målsettinger
Konvensjonen søker å oppnå:
- bevaring av den ville floraen og faunaen og deres naturlige habitater;
- fremme samarbeide mellom landene;
- overvåking og kontroll med truede og sårbare arter;
- medvirke til å skaffe bistand angående juridiske og vitenskapelige emner.
Konvensjonen førte i 1998 til etableringen av smaragdnettverket for Areas of Special Conservation Interest (ASCI), som gjelder for alle konvensjonslandenes samlede territorium, og som arbeider sammen med EUs Natura 2000-program.
Bilag
Konvensjonen har fire bilag, som lister opp særlig beskyttelsesverdige arter. Den stående komiteen rådgis av et antall ekspertgrupper, og oppdaterer bilagene med jevne mellomrom:
- strengt beskyttede plantearter – Bilag I
- strengt beskyttede dyrearter – Bilag II
- beskyttede dyrearter – Bilag III
- forbudte midler og metoder til fangst, avlivning og andre former for utnyttelse – Bilag IV
Se også
- Bonnkonvensjonen
- Konvensjonen om biologisk mangfold
- Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis («Krillkonvensjonen»)
