Korkeik

I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Korkeik på dagens samfunn. Siden fremveksten har Korkeik fanget oppmerksomheten til både akademikere, eksperter og innbyggere, og skapt debatter og refleksjoner rundt dens relevans og innflytelse på ulike områder av dagliglivet. Gjennom en dyp og streng analyse vil vi fordype oss i de forskjellige dimensjonene som Korkeik tilbyr, fra historien og utviklingen til dens projeksjon i fremtiden. Med en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke hvordan Korkeik har transformert og formet måten vi oppfatter og opplever verden rundt oss.

Korkeik
Nomenklatur
Quercus suber
L.
Populærnavn
korkeik
Hører til
eikeslekten,
bøkefamilien,
Fagales
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse:

Korkeik er en mellomstor, eviggrønn art i eikeslekten, som er utbredt i det vestlige og sentrale middelhavsområdet. Den blir opp til 20 meter høy, men er vanligvis lavere. Bladene er 4–7 cm lange og mørkegrønne på oversiden, blekere under. Nøttene er 2–3 cm lange.

Treet har en tykk og korkaktig bark. Over tid kan denne barken bli svært tykk, og dette høstes hvert 10.–12. år som kork. Høstingen av kork skader ikke treet, og et nytt lag av kork gror til, noe som gjør det til en fornybar ressurs. Treet dyrkes mye i Spania, Portugal, Algerie, Marokko, Frankrike, Italia og Tunisia. Korkeikskog dekker ca. 2,5 millioner hektar i disse landene. Portugal står for 50 % av verdens korkhøst. Korkeik kan ikke felles lovlig i Portugal, bortsett fra kontrollert felling av gamle, uproduktive trær.

Noe kork blir også produsert i Øst-Asia fra den beslektede kinesisk korkeik (Quercus variabilis).

Korkeik blir ca. 150–250 år gamle.

Litteratur

Eksterne lenker