Koronasertifikat

I dagens verden har Koronasertifikat blitt et tema med økende interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra eksperter på feltet til amatører, Koronasertifikat har fanget oppmerksomheten til mange og har etablert seg som et relevant og uunngåelig tema på ulike områder av livet. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på hverdagen, har Koronasertifikat skapt en konstant debatt og har motivert eksperter til å fordype seg i studien. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Koronasertifikat og diskutere betydningen i den nåværende konteksten.

Koronasertifikat, også kalt koronapass, er en ordning for å legge til rette for økt aktivitet og bevegelighet over landegrensene under covid-19-pandemien.

Sertifikatet kalles koronapass, ikke vaksinepass, fordi man kan få en slik dokumentasjon ikke bare dersom man er fullvaksinert, men også dersom man enten er tidligere smittet av covid-19 eller har avgitt en negativ test de siste 72 timer.

Sertifikatet består typisk av tre deler: En del som viser vaksinasjonsstatus, en del som viser negativt testresultat (PCR-test og antigen hurtigtest), og en del som viser immunitet etter gjennomgått covid-19-sykdom (basert på en positiv PCR-test).

Flere høystående politikere har hevdet at vaksinerte ikke er relevant for spredning av Sars-Cov-2 med fraser som «pandemic of the unvaccinated», men dette stemmer ikke da vaksinerte også sprer smitte.

Koronasertifikat ble tatt i bruk i 2021 og ble i tillegg til ved kryssing av landegrenser også brukt for å gi tilgang til idrettsarrangementer, festivaler og konserter. I Norge opphørte bruken av koronasertifikat til andre formål enn kryssing av landegrenser da landet gjenåpnet 26. september 2021. Mange andre land har hatt kontinuerlig bruk av koronasertifikat fra de ble innført i 2021, blant annet for å slippe inn på bevertningssteder.

Referanser

  1. ^ «Vaksinepass, koronapass, koronasertifikat. Er du også forvirret?». www.aftenposten.no. Besøkt 18. mai 2021. 
  2. ^ «Lovendringer om koronasertifikat på høring». Regjeringen.no (norsk). Statsministerens kontor. 5. mai 2021. Besøkt 18. mai 2021. 
  3. ^ Gullikstad, Åsne. «Slik fungerer danske koronapass: Trenger ikke være vaksinert». Dagsavisen (norsk). Besøkt 18. mai 2021. 
  4. ^ «Forenklet utgave av koronasertifikat i mai». Regjeringen.no (norsk). Helse- og Omsorgsdepartementet. 16. april 2021. Besøkt 18. mai 2021. 
  5. ^ Günter Kampf (20. november 2021). «COVID-19: stigmatising the unvaccinated is not justified». The Lancet. 398 (10314). doi:10.1016/S0140-6736(21)02243-1. Wikidata Q109747134. 
  6. ^ S. V. Subramanian; Akhil Kumar (30. september 2021). «Increases in COVID-19 are unrelated to levels of vaccination across 68 countries and 2947 counties in the United States». European Journal of Epidemiology. PMC 8481107Åpent tilgjengelig. PMID 34591202. doi:10.1007/S10654-021-00808-7. Wikidata Q109622817. 
  7. ^ «FHI om coronapass: Hjelper lite mot smitte». VG. 21. november 2021. 
  8. ^ Olsson, Svein Vestrum (14. juni 2021). «Slik skal koronasertifikatet brukes». NRK. Besøkt 20. januar 2022. 
  9. ^ «Full gjenåpning på søndag – ingen testing eller koronapass». Brann. Besøkt 20. januar 2022. 
  10. ^ Gullikstad, Åsne. «Stadig flere land bruker koronapass – har det effekt?». Dagsavisen (norsk). Besøkt 20. januar 2022.