I dagens verden har Krusifiks tatt en grunnleggende rolle i livene våre. Siden fremveksten har den påvirket ulike aspekter av samfunnet vårt betydelig, og endret måten vi kommuniserer, jobber, forholder oss til og til og med underholder oss på. Krusifiks har vært gjenstand for debatt, kontrovers og beundring, og generert motstridende meninger som gjenspeiler dens betydning og innflytelse på vårt daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Krusifiks, og analysere dens innvirkning og relevans i den moderne verden.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Treenigheten |
Bibelen |
Gudshus |
Presteskap |
Hovedretninger |
Kristen ikonografi |
Andre emner |
Kristendommen i Norge |
Et krusifiks (fra latin, «festet på kors») er et latinsk kors med Kristusfigur. Det er en av de viktigste kristne billedfremstillingene. Et krusifiks kalles ikke et symbol, siden det forteller bokstavelig om det vi ser; at Jesus døde på korset. Et nakent kors, derimot, skal fortelle om Jesu oppstandelse, noe vi ikke kan se av fremstillingen, og kalles derfor et symbol.
Bruken av krusifiks er mest utbredt i Den katolske og Den ortodokse kirke, og i den høykirkelige delen av Den anglikanske kirke. I Den katolske kirke er det påbudt å ha et krusifiks på eller rett ved alteret under feiring av nattverden.
Blant protestanter varierer holdningen til krusifikser. I den ene enden av spekteret finner man noen som har samme innstilling som katolikker og ortodokse, og i den andre noen som mener krusifikset innbyr til avgudsdyrkelse og bryter billedforbudet i De ti bud. I mange protestantiske kirkesamfunn foretrekker man også av teologiske grunner kors uten Kristusfigur, som et symbol på den oppstande Kristus fremfor den korsfestede Kristus.
I en rettssak i 2011, kalt Lautsi-saken, avgjorde Den europeiske menneskerettsdomstol at kravet i italiensk lov som påbød offentlige skoler å ha krusifiks i klasserommene ikke var en krenkelse av Den europeiske menneskerettskonvensjon.