I dag er Kunstakademi et av de mest aktuelle og diskuterte temaene på ulike områder. Dens innvirkning gjenspeiles i samfunnet, økonomien, politikken og kulturen. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Kunstakademi fått større betydning og har generert endeløse debatter og forskning. Fra ulike perspektiver søker vi å forstå og analysere dens innflytelse i dagens verden. Gitt dette scenariet er det viktig å utforske de mange dimensjonene som Kunstakademi omfatter, så vel som dens implikasjoner på globalt og lokalt nivå. I denne artikkelen vil vi fordype oss i det fascinerende universet til Kunstakademi, for å forstå dets kompleksitet og dets relevans i dag.
Et kunstakademi er en sammenslutning av betydningsfulle kunstnere, en læreanstalt for billedkunst eller en kombinasjon av dette. Kunstakademier som kunstnerselskap kan tilsvare vitenskapsakademier, mens de som steder for høyere kunstutdanning kan sammenliknes med universiteter. De er vanligvis eid og drevet av staten, og lærerne kalles ofte professorer.
Kunstakademiene har sitt opphav i de italienske Sankt Lukas-gildene i middelalderen. Disse gildene var kunstnerlaug som var oppkalt etter malernes skytshelgen evangelisten Lukas. De spredte seg til flere steder i Europa, men ble på 1600- og 1700-tallet erstattet av kunstakademier som overtok utdanninga av nye utøvere og andre funksjoner i fagets interesse. Det første som regnes som et moderne akademi, var det offentlige Accademia del Disegno i Firenze i 1565. Det franske Académie Royale de Peinture et de Sculpture (Paris 1648) fikk etterfølgere flere steder i Europa. I Skandinavia kom Kungliga Akademien för de fria konsterna (Stockholm 1735) og Det Kongelige Akademi for de Skønne Kunster (København 1754). Norges kunstakademi kom i 1909 ved et stortingsvedtak der presidentens dobbeltstemme avgjorde bevilgningen som skulle til.
Det ble også opprettet private akademier, med undervisning av en kjent læremester. Av de mere kjente kan nevnes Académie Julian og Académie Colarossi, Begge i Paris på 18– og 1900-tallet.
I Norge ble Den kongelige tegneskole, seinere kalt Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, dannet i Oslo i 1818, mens Statens kunstakademi ble etablert i 1909. Fra 1996 er disse undervisningstilbudene en del av Kunsthøgskolen i Oslo. Vestlandets kunstakademi ble opprettet i 1973. Den gikk inn i Kunsthøgskolen i Bergen i 1996. Kunstskolen i Trondheim ble statlig kunstakademi i 1987 under navnet Kunstakademiet i Trondheim (KIT). KIT ble fra 1996 innlemmet i Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som en del av fakultet for arkitektur og billedkunst. I 2007 kom kunstakademiet i Tromsø.