Navnet Kunstig satellitt har vært gjenstand for interesse og debatt opp gjennom årene, enten det er for dets innvirkning på samfunnet, dets relevans i et spesifikt felt eller dets innflytelse på populærkulturen. Ettersom interessen for Kunstig satellitt fortsetter å vokse, er det viktig å forstå dens betydning og rolle i ulike aspekter av livet. I denne artikkelen vil vi utforske Kunstig satellitt i dybden, analysere dens innvirkning, relevans og hvordan den har formet verden vi kjenner. Fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag, har Kunstig satellitt spilt en betydelig rolle på forskjellige felt, og det er avgjørende å undersøke det fra forskjellige perspektiver for å forstå dets sanne omfang.
En kunstig satellitt er et romfartøy som kretser rundt en planet, og utfører en rekke forskjellige oppgaver. De fleste moderne satellitter har en levetid på 10 år eller mer. De fleste bæreraketter som skytes opp i rommet har satellitter som nyttelast.
Det har vært skutt opp tusenvis av satellitter siden den første, Sputnik 1, som ble skutt opp av Sovjetunionen den 4. oktober 1957. Den ble blant annet brukt til å samle informasjon om tettheten til de ytre delene av jordatmosfæren. Sputnik 1 var en metallkule som var 58 cm i diameter og som veide 84 kg.
De fleste satellittene som blir skutt opp nå for tiden er kommunikasjons- og kringkastingssatellitter, som eies av store, private selskaper. Offentlige organisasjoner som NASA eller ESA driver satellitter som brukes til forskningsformål og testing av ny teknologi. Satellitter brukes også til forskning og overvåking av naturressurser eller etterretningsformål.
Satellitter kretser i mange forskjellige baner. De vanligste er:
Kringkastingssatellitter, eller DBS-satellitter (Direct Broadcasting Satellite) sender TV-signaler direkte til hus med parabolantenne. Dette krever høyere sendestyrke eller mer konsentrerte «beams» enn kommunikasjonssatellittene. Det finnes flere titalls serier, f.eks.:
Nesten alle kringkastingssatellitter eies av private selskap.
Svært mange av disse, som Inteltsat-satellittene fungerer som både kringkastings- og kommunikasjonssatellitter. «Rene» kringkastingssatellitter blir ofte feilaktig kalt kommunikasjonssatellitter. Enkelte indiske satellitter fungerer både som kommunikasjonssatellitter og værsatellitter. Alle kringkastingssatellitter, og de aller fleste kommunikasjonssatellitter, kretser i geostasjonær bane, slik at de tilsynelatende står stille på himmelen, sett fra bakken.
Kommersielle jordovervåkningssatellitter tar mer detaljerte bilder av bakken enn jordovervåkningssatellittene, men over mindre områder om gangen, i den hensikt å selge disse bildene. Bildene har en oppløsning på fra 0,6 til 2 meter. Eksempler på jordovervåkningssatellitter er:
Satellitter brukes også innen flere andre forskningsområder, f.eks: