Månelanding
I den følgende artikkelen vil vi utforske temaet Månelanding fra forskjellige perspektiver og tilnærminger. _Var1 er et tema som har vekket interesse og debatt over tid, og dets relevans og innvirkning strekker seg til ulike områder av dagliglivet. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi ta en titt på historien, nåværende trender og fremtiden til Månelanding, samt dens innflytelse på samfunnet generelt. Med intervjuer med eksperter, relevante data og illustrerende eksempler, tar vi sikte på å tilby en komplett og opplysende visjon om dette fascinerende og viktige temaet.
Månelanding er en hendelse der et romfartøy lander på overflaten av en planets naturlige satellitt. Det refererer som regel til landing på overflaten til jordas måne, Luna. Dette omfatter både bemannede og ubemannede fartøyer. Det første menneskeskapte fartøy som nådde månens overflate var Sovjetunionens Luna 2 13. september 1959. USAs Apollo 11-tokt var det første bemannede romfartøy som landet på månen den 20. juli 1969.
Typer landinger
Hardlandinger
Hardlanding er hvor fartøyet krasjer på månen. USA hadde flere landinger med romsonder i perioden 1958 til 1965, Ranger-programmet. De hadde også Pioneer-programmet, men ingen av disse var vellykkede med landing. Sovjetunionen hadde også flere landinger i perioden 1958 til 1966 med Luna-programmet. ESA, Japan, India og Kina har også hatt hardlandinger.
Ubemannet kontrollert landing
I perioden 1966 til 1968 hadde USA flere månelandinger med Surveyor-programmet. Surveyor 1 (30. mai 1966) er den første kontrollerte månelanding fra USA. Sovjet hadde flere landinger med Luna-programmet. USA har med Constellation-programmet planlagt ny ubemannet landing på månen.
Bemannet kontrollert landing
Amerikanske NASA hadde seks bemannede månelandinger i perioden 1969 til 1972. Første bemannede månelanding var 20. juli 1969, og første person som gikk på månen var Neil Armstrong på samme ekspedisjon. Totalt (pr. 2009) har tolv mennesker gått på månen. Alle disse månelandingene ble utført av romfartøy i det amerikanske Apollo-programmet. Kostnadene er beregnet til 25,4 milliarder amerikanske dollar. USA har med Constellation-programmet planlagt nye bemannede landinger på månen.
Personer som har vært på månen
- Neil Armstrong – 20. juli 1969 (Apollo 11)
- Buzz Aldrin – 20. juli 1969 (Apollo 11)
- Pete Conrad – 19. november 1969 (Apollo 12)
- Alan Bean – 19. november 1969 (Apollo 12)
- Alan Shepard – 5. februar 1971 (Apollo 14)
- Edgar Mitchell – 5. februar 1971 (Apollo 14)
- David R. Scott – 31. juli 1971 (Apollo 15)
- James Irwin – 31. juli 1971 (Apollo 15)
- John Young – 21. april 1972 (Apollo 16)
- Charles Duke – 21. april 1972 (Apollo 16)
- Eugene Cernan – 11. desember 1972 (Apollo 17)
- Harrison Schmitt – 11. desember 1972 (Apollo 17)
Eksterne lenker
| Komponenter |  | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Organisasjoner |
| ||||
| Romfartsprogrammer | |||||
| Oppskytingssentre | |||||
| Kjente romfarere | |||||
| Begreper | |||||
