Lofsöngur
I denne artikkelen skal vi utforske Lofsöngur videre, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Etter hvert som samfunnet utvikler seg og utvikler seg, har Lofsöngur blitt et samlingspunkt som krever oppmerksomhet og refleksjon. Gjennom en omfattende og detaljert analyse vil vi undersøke de forskjellige fasettene og dimensjonene til Lofsöngur, og avdekke dens betydning, virkning og relevans i dagens verden. Fra historien til fremtiden vil denne artikkelen fordype seg i Lofsöngur for å tilby et komplett og berikende perspektiv på dette emnet som ikke etterlater noen likegyldige.
| Lofsöngur | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Norsk navn | Lovsang | ||
| Land | Island | ||
| Også kjent som | Ó Guð vors lands | ||
| Tekst | Matthías Jochumsson | ||
| Komponist | Sveinbjörn Sveinbjörnsson | ||
| Innført | 1944 | ||
| Språk | Islandsk | ||
| Publisert i | Kristen Sang, Syng for Herren | ||
| Multimedia | |||
| Lyd | |||
«Lofsöngur» (norsk «Lovsang») er Islands nasjonalsang, også kjent som «Ó Guð vors lands».
Teksten er av Matthías Jochumsson og musikken av Sveinbjörn Sveinbjörnsson.
Teksten på islandsk
- Ó, guð vors lands! Ó, lands vors guð!
- Vér lofum þitt heilaga, heilaga nafn!
- Úr sólkerfum himnanna hnýta þér krans
- þínir herskarar, tímanna safn.
- Fyrir þér er einn dagur sem þúsund ár
- og þúsund ár dagur, ei meir:
- eitt eilífðar smáblóm með titrandi tár,
- sem tilbiður guð sinn og deyr.
- Íslands þúsund ár,
- Íslands þúsund ár,
- eitt eilífðar smáblóm með titrandi tár,
- sem tilbiður guð sinn og deyr.
- Ó, guð, ó, guð! Vér föllum fram
- og fórnum þér brennandi, brennandi sál,
- guð faðir, vor drottinn frá kyni til kyns,
- og vér kvökum vort helgasta mál.
- Vér kvökum og þökkum í þúsund ár,
- því þú ert vort einasta skjól.
- Vér kvökum og þökkum með titrandi tár,
- því þú tilbjóst vort forlagahjól.
- Íslands þúsund ár
- Íslands þúsund ár
- voru morgunsins húmköldu, hrynjandi tár,
- sem hitna við skínandi sól.
- Ó, guð vors lands! Ó, lands vors guð!
- Vér lifum sem blaktandi, blaktandi strá.
- Vér deyjum, ef þú ert ei ljós það og líf,
- sem að lyftir oss duftinu frá.
- Ó, vert þú hvern morgun vort ljúfasta líf,
- vor leiðtogi í daganna þraut
- og á kvöldin vor himneska hvíld og vor hlíf
- og vor hertogi á þjóðlífsins braut.
- Íslands þúsund ár
- Íslands þúsund ár
- verði gróandi þjóðlíf með þverrandi tár,
- sem þroskast á guðsríkis braut.