Lunge

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Lunge, undersøke dens innvirkning i forskjellige sammenhenger og hvordan den har utviklet seg over tid. Fra opprinnelsen til i dag har Lunge vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser. I løpet av de neste sidene vil vi fordype oss i de mest relevante aspektene knyttet til Lunge, og analysere dets egenskaper, påvirkninger og konsekvenser for samfunnet. Gjennom denne forskningen håper vi å kaste lys over dette svært relevante emnet og tilby en omfattende visjon som lar oss forstå viktigheten i dagens verden.

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-04}} etter påstanden. 2020-01
Lunge
TA98A06.5.01.001
TA23265

Lungene (pulmonum) er det sentrale organet i åndedrettssystemet. De to lungene ligger i brysthulen, på hver sin side av brystskilleveggen (mediastinum). De har form som tresidige pyramider og hviler på mellomgulvets to kupler. Innvendig i lungene finner man bronkietreet, som inneholder mange millioner lungeblærer (alveoler) og er ansvarlig for blodets tilførsel av oksygen og avsetning for karbondioksid (CO2). En prosess som er absolutt nødvendig for stoffskiftet.

Lungene kan hevdes å være et parti av kroppens indre overflate hvor luft kan komme inn og ut. De er utformet på en slik måte at det området som står for luftskiftet utgjør et areal på ca. 80 kvadratmeter hos et voksent menneske. Hos en rekke dyr er lungene enda større i forhold til kroppen, spesielt hos sjøpattedyr og dyr som løper eller flyr ofte og derfor har behov for større lungekapasitet.

Lungene er kledd med en tynn, gjennomsiktig bindevevshinne (pleura visceralis), som ved lungeroten (hilus) fortsetter over i brystskilleveggen (som pleura parietalis). Hinnen dekker også brysthulens vegg og mellomgulv. Denne sekkelignende hinnen kalles lungesekken og er dobbeltvegget og lufttett. Rommet mellom de to bladene (pleurabladene) av lungehinnen kalles pleurarommet og inneholder en tynn væske, i et svakt undertrykk, som får hinnene til å klebe seg sammen. Denne sammenklistringen medfører at lungene må utvide seg når brystkassen øker i volum. Ved lungeroten går hovedbronkien, lungearterien, lungevenen, lymfeåren og nervebaner inn og ut av lungen. I dette området finnes et antall store lymfeknuter (hilusglandlene).

Lungene er ellers delt i såkalte lungelapper (lobi), men høyre og venstre lunge er ikke identisk oppbygget. Hos mennesker har høyre lunge tre lungelapper (over-, midt-, og underlappen) og er størst, mens den venstre kun har to (den midtre mangler) og er mindre. Lungelappene er videre delt i mindre segmenter av bindevevsdrag.

Forskere har funnet ut at tobakkrøyking er årsak til opptil 10 000 genetiske mutasjoner i de aller fleste lungecellene. Disse kan så utvikle seg til kreft. Men hvis man slutter å røyke, klarer de uskadde cellene å vokse og erstatte de ødelagte cellene. Dette gjelder selv for folk som har røykt i mange år.

Se også

Sykdomsrelatert

Referanser

  1. ^ a b c d Gallagher, James (29. januar 2020). «Lungs 'magically' heal damage from smoking». BBC News (engelsk). Besøkt 30. januar 2020. 

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot