Marehalm
I dagens verden er Marehalm et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på den økonomiske sfæren, har Marehalm blitt et samlingspunkt i en rekke debatter og diskusjoner. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Marehalm blitt et relevant tema i folks daglige liv, og påvirker aspekter som personlige relasjoner, politikk, helse, utdanning og miljø. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden virkningen av Marehalm på ulike aspekter av hverdagen, samt analysere dens relevans i dagens verden.
| Marehalm | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Ammophila arenaria (L.) Link | |||
| Populærnavn | |||
| marehalm, sandrør | |||
| Hører til | |||
| Ammophila, grasfamilien, Poales | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | sandstrender | ||
| Utbredelse: | Europa, middelhavsområdet | ||
Marehalm eller sandrør (Ammophila arenaria) er en grasart.
Den er et grovt, flerårig gras som vokser i tuer. Stråene kan bli mer enn én meter høye. Bladene er smale og sammenrullede med spisse, stikkende spisser. Blomsterstanden er sylindrisk. Marehalm er utbredt langs atlanterhavskysten fra Sør-Norge til Marokko, rundt de vestlige og sørlige delene av Middelhavet og ved den sørlige delen av Østersjøen. I Norge finnes marehalm ved kysten fra Østfold til Hustadvika i Møre og Romsdal.
Marehalm er en viktig bidragsyter til den økologiske suksesjonen der områder med åpen sand gror igjen og til slutt blir dekket av planter. De første plantene er strandkveke, stivkveke, strandrug og strandarve som danner små sanddyner. Etter hvert kommer marehalm inn, stopper flyvesand og bidrar til å bygge høye dyner.
Marehalm vokser hurtig og tåler godt at det legger seg mer enn 40 cm sand rundt planten hvert år. Ofte vokser bare strandrug sammen med marehalmen, men strandtorn og rødsvingel kan trives i slike dyner. Hvis dynene blir stabile med lite sandflukt, kommer moser og mange blomsterplanter inn og bidrar til ytterligere stabilisering. Når det blir for mange andre planter, dør marehalmen, og området kan til slutt bli lynghei, skog eller et areal som brukes av mennesker.
Planten er innført til tempererte strøk i andre verdensdeler for å stanse sandflukt og vokser nå også i Nord- og Sør-Amerika, Australia, New Zealand og Japan.
På dansk kalles strandrug for marehalm, og marehalm heter sand-hjælme.
Kilder
- A. Baker (1982). «Sanddyner og grusstrender». I G. Halliday og A. Malloch; oversatt av P. Sunding og A.M. Sunding. Ville vekster i Norge og våre naboland. Schibsted. s. 132–143. ISBN 82-516-0908-9.
Eksterne lenker
- (en) Marehalm – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Marehalm i Encyclopedia of Life
- (en) Marehalm i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Marehalm hos Artsdatabanken
- (sv) Marehalm hos Dyntaxa
- (en) Marehalm hos ITIS
- (en) Marehalm hos The International Plant Names Index
- (en) Marehalm hos Tropicos
- (en) Marehalm hos GrassBase
- (en) Kategori:Calamagrostis arenaria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Ammophila arenaria – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
