I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Milovan Đilas, et emne som har fanget oppmerksomheten til både enkeltpersoner og eksperter. Fra begynnelsen til den nåværende tilstanden har Milovan Đilas vært gjenstand for studier, debatt og beundring. Gjennom årene har det vekket forskjellige meninger og følelser, og generert endeløse undersøkelser og oppdagelser. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i de mest relevante aspektene ved Milovan Đilas, og tilby en detaljert og fullstendig visjon som lar våre lesere bedre forstå dette fascinerende emnet.
Milovan Đilas | |||
---|---|---|---|
Født | 12. juni 1911 Podbišće (Kongeriket Montenegro) | ||
Død | 20. apr. 1995 (83 år) Beograd (Den føderale republikken Jugoslavia) | ||
Beskjeftigelse | Politiker, politisk kommissær, statsviter, skribent, dikterjurist | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universitetet i Beograd Panto Mališić Gymnasium, Berane | ||
Ektefelle | Mitra Mitrović (1936–1952) | ||
Søsken | Aleksa Đilas Bećo Milivoje Đilas | ||
Parti | Jugoslavias kommunistforbund (1932–1954) | ||
Nasjonalitet | Jugoslavia Kongeriket Montenegro | ||
Medlem av | Serbias forfatterforening | ||
Utmerkelser | 8 oppføringer
Nasjonalhelt av Jugoslavia
1. klasse av Kutuzovordenen Ordenen for fortjenester av folket Partisanstjernens orden Den nasjonale frigjøringsorden Brorskaps- og enhetsordenen Ordenen for tapperhet Minnesmedaljen for partisanene fra 1941 | ||
Milovan Đilas (serbisk: Милован Ђилас) (født 12. juni 1911, død 20. april 1995) var en fremtredende politiker og senere systemkritiker i Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. Han var en av lederne for partisanene under Annen verdenskrig, og ble sendt til Moskva for å møte Stalin og diskutere den kløften som hadde oppstått mellom Jugoslavia og Sovjet. Men han ble en av de fremste kritikerne av Stalins forsøk på å legge Jugoslavia under Sovjet.
Đilas ble sett på som en mulig etterfølger av Tito, og var høyt respektert i miljøet rundt ham. Men en serie med artikler i avisen Borba fra oktober 1953 til januar 1954 hvor han kritiserte partiet og krevde mer demokrati førte til at han ble fjernet fra regjeringen og fratatt alle sine politiske rettigheter. Ikke lenge etterpå meldte han seg ut av det kommunistiske partiet. Han uttalte senere til The New York Times at regjeringen i Jugoslavia var reaksjonær. Dette ble han tiltalt og dømt for.