Mindretallsregjering
I dagens verden er Mindretallsregjering et tema som har fått stor aktualitet og har skapt en bred debatt blant eksperter og samfunnet generelt. Med utviklingen av teknologi og stadige endringer i måten vi samhandler på, har Mindretallsregjering blitt et fokuspunkt for mange. Fra dens innvirkning på økonomien og politikken, til dens innflytelse på våre daglige liv, er Mindretallsregjering et tema som ikke etterlater noen likegyldige. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige perspektivene og implikasjonene som Mindretallsregjering har i dagens verden.
I et parlamentarisk system skilles det mellom mindretallsregjeringer og flertallsregjeringer. Mindretallsregjeringer kjennetegnes ved at de ikke har et avklart flertall bak seg i parlamentet. I praksis betyr dette ofte at det eller de partiene som inngår i regjeringen tilsammen har færre enn halvparten av representantene i parlamentet.
Mindretallsregjeringer kan ha uttalt støtte fra flere partier i parlamentet, slik at det parlamentariske grunnlaget er avklart. Ofte vil dette ikke være tilfellet, og regjeringen må søke støtte fra sak til sak.
I land med forholdstallsvalg, som Norge og Sverige, vil ofte mange partier være representert i parlamentet, og det kan være vanskelig å etablere en flertallsregjering. I land med flertallsvalg, som USA og Storbritannia, vil det som regel være færre partier som blir representert i parlamentet, og flertallsregjeringer vil være vanligere.
Mindretallsregjeringer i Norge
I Norge må en regjering i dag ha minst 85 mandater for å ha flertall. Alle regjeringer siden 1971 har vært mindretallsregjeringer,[trenger referanse] med tre unntak: Kåre Willochs regjering fra juni 1983 til etter stortingsvalget i 1985, Jens Stoltenbergs andre regjering fra 2005 til 2013 og Erna Solbergs regjering fra 22. januar 2019 til 24. januar 2020.
Det er ulike grunner til at et mindretall på Stortinget klarer å danne regjering. Fløypartier som for eksempel SV og Fremskrittspartiet har i sine posisjoner sittet i vippeposisjon og hatt stor påvirkningskraft i mange stortingsvalg. Partiet Høyre har siden stortingsvalget 2013 vært avhengig av Fremskrittspartiet for å danne en potensiell flertallsregjering. Arbeiderpartiet har på sin side vært avhengig av støtte fra SV.
Se også
Referanser
- ^ Gjerstad, Tore; Oterholm, Gard; Helle, Birk Tjeldflaat (17. januar 2019). «Nå er partiene enige – klart for ny flertallsregjering». www.dn.no. Besøkt 11. mai 2019.
- ^ Kristiansen, Arnhild Aass (22. januar 2019). «Her er den nye regjeringen». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 11. mai 2019.
- ^ «Frp går ut av regjering». www.bt.no. Besøkt 21. januar 2020.