Nils Hjelmtveit
I dagens verden har Nils Hjelmtveit tatt en sentral rolle i folks liv. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Nils Hjelmtveit blitt et tema av allmenn interesse som dekker ulike samfunnsområder. Fra Nils Hjelmtveit har det skapt store kontroverser og debatter, til dets innvirkning på populærkulturen og måten folk omgås hverandre på. I denne artikkelen vil vi utforske Nils Hjelmtveit-fenomenet fra ulike perspektiver, og analysere dets betydning og innflytelse på hverdagen.
| Nils Hjelmtveit | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. juli 1892 Alversund | ||
| Død | 30. okt. 1985 (93 år) Austre Moland kommune | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Stord lærarhøgskule | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Nils Hjelmtveit (født 21. juli 1892, død 30. oktober 1985) var en norsk politiker. Hjelmtveit var kirke- og undervisningsminister for Arbeiderpartiet i perioden 1935–1945.
Hjelmtveit var født på Seim i daværende Alversund kommune og tok eksamen som lærer i Stord i 1913. Samme året flyttet han til Eydehavn, hvor han begynte som lærer ved Eydehavn skole samme året. I 1918 ble han ansatt som skolebestyrer ved samme skolen. Han har fått en vei på Eydehavn oppkalt etter seg, Nils Hjelmtveits vei.
Politisk karriere
I 1920 ble han valgt inn i Stokken herredsstyre, og tre år senere ble han valgt til ordfører. En av hans første gjerninger som ordfører var å få innført forskuddsskatt. Stokken kommune var den første kommune som innførte forskuddsskatt på lønn – en ordning som senere ble kopiert av mange andre kommuner. Senere var Hjelmtveit som stortingsmann medlem av skattelovkommisjonen av 1929. Her fikk han kommisjonen med på samme ordning som Stokken gjennomførte i 1923.
Hjelmtveits første ordførerperiode varte i fem år. Han ble siden gjenvalgt i 1932, et verv han hadde frem til han ble kalt til Johan Nygaardsvolds regjering i 1935 med post som undervisningsminister.
Hjelmtveit ble med regjeringen i eksil til Storbritannia, da Norge ble okkupert av Nazi-Tyskland i april 1940. Under andre verdenskrig støttet han bl.a. de norske lærernes motstandskamp mot de tyske okkupantene.
Til Stortinget
Ved valget høsten 1924 ble Nils Hjelmtveit valgt inn på Stortinget. Han fikk fornyet tillit ved valget høsten 1927 og fikk altså to perioder som stortingsrepresentant, fra 1925 til 1930, før han atter tok sin tørn som lokalpolitiker i Eydehavn.
Fylkesmann i Aust-Agder
Etter krigen ble Hjelmtveit ansatt som fylkesmann i Aust-Agder (1945–61). I perioden 1957-69 var han formann i Norsk rikskringkastings styre.
I 1969 ga han ut boken Vekstår og vargtid på Aschehoug forlag.
Æresbevisninger
- Kommandør av St. Olavs Orden
- Æresmedlem i Norges Lærerlag.
Referanser
- ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 314
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Nils_Hjelmtveit
- ^ Lærernes motstandskamp under krigen, Avtrykk.no, 19.07.2017
Eksterne lenker
- (en) Nils Hjelmtveit – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nils Hjelmtveit på Internet Movie Database
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
- (no) Eydehavnsportalen – Biografi Arkivert 16. februar 2009 hos Wayback Machine.
