I dag har Ivar P. Tveiten blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Dens innvirkning har klart å overskride grenser og generere debatter og refleksjoner på ulike områder. Fra eksperter på området til vanlige borgere, Ivar P. Tveiten har fanget alles oppmerksomhet. Dette fenomenet har vakt interesse hos akademikere, fagfolk og elskere av emnet, som søker å undersøke hinsides tilsynelatende og grundig forstå alle aspekter knyttet til Ivar P. Tveiten. Gjennom historien har Ivar P. Tveiten markert milepæler og transformasjoner, direkte eller indirekte påvirket ulike aspekter av livene våre. I denne artikkelen vil vi grundig utforske alt relatert til Ivar P. Tveiten, med sikte på å forstå dens betydning og relevans i dag.
Ivar P. Tveiten | |||
---|---|---|---|
Født | 18. des. 1850 Fyresdal | ||
Død | 17. apr. 1934 (83 år) Fyresdal | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete |
| ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | 7. juni-medaljen | ||
Ivar Petterson Tveiten (født 18. desember 1850 i Fyresdal i Telemark, død 17. april 1934 samme sted) var en norsk gårdbruker, lærer og politiker.
Han hadde lærereksamen fra Kviteseid seminar (1869) og virket som lærer i hjembygda fram til 1883. Fra 1879 dreiv han farsgården, seinere også nabogården. Han var forretningsfører i flere forbruksforeninger og fra 1884 til 1899 også herredskasserer. Fra 1895 til 1910 var han direktør i den lokale sparebanken. Han var i mange år medlem av Fyresdal herredsstyre og hadde også flere andre verv.
På Stortinget representerte Tveiten Venstre for Bratsberg amt 1903–06, deretter enmannskretsen Vest-Telemarken 1906–21 og til sist Telemark fylke 1922–24. Han var vararepresentant 1892–94 og 1900–03 (møtte 1902–03). Han var stortingspresident i perioden 1917-20 og i 1922. Han var parlamentarisk leder for Venstre 1919–1920 og formann i Stortingets bondelag fra 2013.
Tveiten var kirke- og undervisningsminister i Mowinckels første regjering, fra juli 1924 til mars 1926.
Han var videre tredje varamedlem i Nobelkomiteen i to perioder, fra 1925–27 og 1928–30. Han var også en ivrig talsmann for landsmålet og avholdsbevegelsen.
Han ble tildelt 7. juni-medaljen.
En byste av Tveiten, laget av Dyre Vaa, finnes i Stortingets kunstsamling.
Tveiten var sønn av den kjente felespilleren Petter Veum.
Forgjenger: Jørgen Løvland, Søren Tobias Årstad Gunnar Knudsen |
Stortingspresident |
Etterfølger: Ivar Lykke, Otto Bahr Halvorsen |