Nordhordlandsbrua

I dagens artikkel skal vi snakke om Nordhordlandsbrua. Nordhordlandsbrua er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Dens innvirkning er ubestridelig, og dens relevans strekker seg til et bredt spekter av områder, fra politikk til populærkultur. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Nordhordlandsbrua, undersøke dens historiske betydning, dens relevans i dagens samfunn og mulige implikasjoner for fremtiden. Gjennom detaljerte og gjennomtenkte analyser håper vi å kaste lys over dette fascinerende emnet og fremme forståelse og dialog blant leserne våre. Så gjør deg klar til å fordype deg i den spennende verdenen til Nordhordlandsbrua!

Nordhordlandsbrua
Brua sett fra sørøst med Krossnessundet bru i bakgrunnen.
Typeskråkabelbro, flytebro, veibru
StedBergen kommune, Alver
Åpnet22. september 1994
Erstatterfergesambandet Knarvik–Steinestø
StrekningEuropavei 39
Lengde1 610 meter
Fri høyde32 meter
Største spenn172 meter
KrysserSalhusfjorden, Osterfjorden
Trafikk17 332 (2023)
Kart
Nordhordlandsbrua
60°31′28″N 5°15′50″Ø

Nordhordlandsbrua går over Salhusfjorden/Osterfjorden og forbinder Flatøy i Alver kommune (tidl. Meland kommune) med fastlandet ved Hordvik nord for sentrum i Bergen kommune. Den ble åpnet i september 1994 og er en del av europavei 39. Med 1 610 meter er den Norges nest lengste bro. Over skipsleia er den en skråkabelbro, mens resten av anlegget er en flytebro på 1 243 meter. Fjorden er opp til 500 meter dyp og flytebroen er forankret bare i land. Det gjør den til verdens lengste flytebro uten sideforankring.[trenger referanse] Broen er prosjektert av Aas-Jakobsen AS. I tillegg til selve broen ble det anlagt knapt 4 km tilførselsvei og en tunnel (Hordviktunnelen) på 795 meter.

I 1997 måtte utbyggerne av broen tåle kraftig kritikk fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité som følge av store budsjettoverskridelser. Budsjetter baseres vanligvis på lignende prosjekter, men dette var et spesielt prosjekt som brukte ny teknikk. Budsjettet var ved politisk beslutning i 1985 på 430 millioner, men kostnadene ble til slutt 933 millioner.

Allerede på 1960-tallet var det planer om broforbindelse mellom Bergen og Nordhordland, men politisk dragkamp førte til at det tok nesten 30 år før broen sto ferdig.[trenger referanse] Opprinnelig skulle broen få navnet «Salhusbroen», men navnet ble endret kort tid før åpningen.

Den erstattet fergesambandet mellom Knarvik i daværende Lindås kommune (nå: Alver kommune) og Steinestø i Bergen kommune, som var landets største fergesamband målt i antall biler. Men siden den gang har trafikken blitt doblet. I 2004 passerte 3 443 694 biler over broen, det gir et snitt på 9 409 biler daglig. I 2009 passerte 5 364 770 biler over broen, det gir et snitt på 14 698 biler daglig.

Prosjektet er nesten utelukkende bompengefinansiert. Til en bro som har kostet rundt 1 milliard kroner, bevilget Stortinget 41 millioner kroner. Kostnadsoverslagene varierte med tiden og underveis i byggingen krevde entreprenøren ekstra betalt. Allerede i 1956 begynte brukerne av fergeforbindelsen mellom Knarvik og Steinestø å betale bompenger. Den gang var det fergekaien i Knarvik, og veien mellom daværende Lindås kommune og Radøy som skulle dekkes inn. Da planene om bro over Salhusfjorden skjøt fart, ble det i 1969 avgjort at bilistene skulle fortsette å betale bompenger.

31. desember 2005 ble innkrevingen av bompenger avsluttet, og bilistene kunne reise gratis over broen. I 2019 ble det innført nye bompenger for å finansiere nye veiprosjekter i Nordhordland.

Trafikkutvikling

Årsdøgntrafikken over broen.


Se også

Referanser

Eksterne lenker