I dagens verden har Norsk rødliste for arter fått enestående relevans. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin innflytelse i forretningsmiljøet eller dens betydning i folks daglige liv, har Norsk rødliste for arter blitt et tema for konstant debatt og diskusjon. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Norsk rødliste for arter vært gjenstand for studier og analyser av eksperter fra forskjellige områder. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Norsk rødliste for arter, fra dens implikasjoner i hverdagen til dens innvirkning på globalt nivå. Gjennom et detaljert og dyptgående blikk søker vi å bedre forstå rollen Norsk rødliste for arter spiller i vår moderne verden og hvordan den har blitt en integrert del av vår virkelighet.
Stær (eksempel) | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Sturnus vulgaris Linnaeus, 1758 | |||
Populærnavn | |||
stær, stare (nynorsk) stárra (nordsamisk) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Spurvefugler | ||
Familie | Stærfamilien | ||
Slekt | Sturnus | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1
LC — Livskraftig | |||
Norsk rødliste: | |||
NT —
Nær truet | |||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk, åpne landskap | ||
Utbredelse: | Palearktis |
Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som er vurdert å ha en risiko for å dø ut i Norge. Alle land som er tilsluttet Verdens naturvernunion (International Union for Conservation of Nature and Natural Resources – IUCN) skal ha en slik liste, men innholdet vil være individuelt for hvert enkelt land. Artsdatabanken utgir også Norsk rødliste for naturtyper.
Nasjonale rødlister må ikke forveksles med IUCNs rødliste (også kalt internasjonal rødliste), siden status for listene kan variere innenfor samme art, selv om de samme kategorier og kriterier ligger til grunn for begge.
Gjeldende rødliste for arter i Norge ble publisert av Artsdatabanken den 24. november 2021 og heter «Norsk rødliste for arter 2021». At en art er «rødlistet» er ikke det samme som at den er «fredet» siden Artsdatabanken ikke har myndighet til å fatte beslutninger eller å iverksette tiltak som berører arter. Fredning av dyr og planter gjøres av lovgivende myndigheter.
Den første norske rødlista for arter kom i 1984 og inneholdt lister over virveldyr og karplanter.
Det er IUCN som har utarbeidet kategorier og kriterier for rødlisting. I den nye nasjonale rødlista for arter har nye kategorier blitt innført for å passe til de internasjonale kriteriene.
Norsk rødliste for arter forventes å bli revidert hvert femte år. Listen omfatter Fastlands-Norge, norsk økonomisk sone og fiskevernsonen ved Svalbard. Lista fra 2021 inneholder 34 167 arter, noe som utgjør ca. 21,0 % av de ca. 18 500 vurderte norske artene. Det er utarbeida en egen rødliste for fugler og pattedyr på Svalbard, som altså kommer i tillegg. En vet at det finnes mer enn 40 000 arter i Norge, men det korrekte antallet kan være nærmere 60 000. Dermed er mørketallene store, og det er mange arter man har for liten kunnskap om til å kunne vurdere.
Vurderingene som presenteres i Norsk rødliste for arter 2021 er utført av 95 eksperter fordelt på 19 ekspertkomitéer. Komitéene er oppnevnt av Artsdatabanken og er i hovedsak satt sammen av personer som arbeider ved norske naturhistoriske museer, universiteter og forskningsinstitusjoner.
De kategoriene og kriteriene som brukes i Norge per 2022, er i samsvar med IUCNs kategori og kriterieversjon 3.1, gjeldende fra 2001 og nasjonale tilpasninger i Norsk rødliste for arter 2021.
Kategoriene på den gamle norske rødlista var utrydda (Ex), trua (E), sårbar (V), sjelden (R), hensynskrevende (DC) og bør overvåkes (DM). Den største forandringa i den nye rødlista er at den i større grad tar for seg hvor trua artene er. Kategorien sjelden, som omfatta arter som hadde små eller svært spredte populasjoner, har dermed gått ut, og det har blitt flere kategorier for trua arter i stedet.
Nedenfor finnes en tabell med antall direkte truede arter fordelt i ulike organismegrupper etter den gamle norske rødlisten.
Organismegruppe | Antall |
---|---|
Sopp | 87 |
Kransalger | 8 |
Busk- & bladlav | 17 |
Moser | 65 |
Karplanter | 33 |
Bløtdyr i ferskvann | 6 |
Øyenstikkere | 6 |
Teger | 1 |
Biller | 28 |
Nettvinger | 1 |
Vårfluer | 1 |
Sommerfugler | 15 |
Vepser | 13 |
Amfibier | 2 |
Fugler | 7 |
Pattedyr | 2 |
Norsk rødliste for naturtyper) 2018 viser hvilke naturtype som har risiko for å gå tapt fra Norge. Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter.
Norsk fremmedartsliste (før: norsk svarteliste) er en oversikt over fremmede arter i Norge, med økologiske risikovurderinger for et utvalg av artene. Norsk svarteliste utkom første gang i 2007, utgitt av Artsdatabanken, og utarbeidet i samarbeid med vitenskapelige eksperter.
Nasjonale lenker:
Internasjonale lenker: