I våre dager har Nysibirøyene blitt et høyaktuelt tema i det moderne samfunnet. Fra dens innvirkning på folks daglige liv til dens innflytelse på den globale økonomien, har Nysibirøyene vekket økende interesse for ulike kunnskapsområder. Ettersom teknologien utvikler seg raskt og tankesett endres, er det viktig å nøye undersøke de positive og negative aspektene ved Nysibirøyene, samt utforske dens langsiktige implikasjoner. I denne artikkelen vil vi ta en grundig titt på Nysibirøyene og dens innvirkning på dagens verden, og gi verdifull innsikt og kritisk analyse om dette emnet i stadig utvikling. Les videre for å finne ut mer om Nysibirøyene og dens relevans i vår tid!
Nysibirøyene | |||
---|---|---|---|
Geografi | |||
Plassering | Polhavet | ||
Areal | 29 900 km² | ||
Administrasjon | |||
Land | Russland | ||
Posisjon | |||
Nysibirøyene 75°16′00″N 145°15′00″Ø | |||
Nysibirøyene (russisk: Новосиби́рские острова eller Novosibirskije Ostrova) er ei øygruppe nord for Sibir, mellom utløpet av elvene Lena og Kolyma.
De egentlige Nysibirøyene, eller Ostrova Anzhu, består av øyene
Sør for disse og nærmere fastlandet ligger Lyakhovskij-øyene, som består av
De små De Long-øyene på til sammen 228 km² ligger nordøst for Nysibirøyene.
De fleste øyene er lave og er dekt av løsmasser. Berggrunen består av kalkstein og leirskifer. Største høyde er 374 moh., på Kotelnyj. Klimaet er strengt arktisk, og bakken er snødekt ni måneder av året. Juli har en gjennomsnittstemperatur på 11°C i innlandet og 4°C ved kysten, mens januartemperaturen ligger på rundt -30°C. Årsnedbøren ligger på 130 mm. Grunnen har permafrost, og overflata har tallrike små innsjøer.