I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Odd Bang-Hansen. Enten du er ekspert på emnet eller leter etter informasjon for første gang, er denne artikkelen laget for å gi deg en bred oversikt over Odd Bang-Hansen. Vi vil utforske dens opprinnelse, dens innvirkning på dagens samfunn, og ta en titt på fremtiden. Uansett hvilket kunnskapsnivå du har om Odd Bang-Hansen, håper vi denne artikkelen er interessant og berikende lesning for alle våre lesere.
Odd Bang-Hansen | |||
---|---|---|---|
Født | 9. apr. 1908 Christiania | ||
Død | 4. mars 1984 (75 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Manusforfatter, skribent, oversetter, journalist, barnebokforfatter | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Barn | Kjetil Bang-Hansen Pål Bang-Hansen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Språk | Norsk | ||
Utmerkelser | Bastianprisen Norsk kulturråds oversetterpris (1977) | ||
IMDb | IMDb |
Odd Bang-Hansen (født 9. april 1908 i Kristiania, død 4. mars 1984 i Oslo) var en norsk forfatter, journalist og oversetter.
Odd Bang-Hansen var sønn av kateket og senere sogneprest Lauritz Bang-Hansen (1879–1960) og hans hustru Astri Halvorsen (1880–1971). Som barn av en prest i Statskirken bodde han blant annet i Kristiansund og Vadsø. Han ble cand.philol. i 1934 fra Universitetet i Oslo.
Bang-Hansen var fetter av skuespiller Arne Bang-Hansen, og leverte manuskriptet til Skrift i sne (1966), regissert av sønnen Pål.
Han giftet seg med legen Liss Aas Bang-Hansen (1907–2002) i 1936. Barna deres er filmanmelder Pål Bang-Hansen, regissør Kjetil Bang-Hansen, og datter og filmstudent Synne Bang-Hansen. De var bosatt i den kulturradikale enklaven Husebyskogen, i Husebygrenda borettslag som oppstod fra diskusjoner blant internerte lærere i Finnmark i 1942. Bosatt i nr 18c fikk Bang-Hansen naboer som August Lange, Hans Vogt, Trygve Bull, Torolf Elster og Kjell Kviberg.
Han begynte skrivingen (debut i 1938 med Fager er studentens drøm) og ble lektor ved Oslo handelsgymnasium.
Under andre verdenskrig kom han med i illegalt motstandarbeide. Han hjalp til med grensetrafikk, og hjalp blant annet jøder over til Sverige, man måtte så selv flykte i 1943. Han kom til Skottland, der han underviste britiske offiserer om norske forhold. Kone og barn oppholdt seg i Stockholm.
Allerede i 1946 utga Bang-Hansen Ringen rundt brønnen om en ung hirdgutt likvidert under krigen; for sin tid en original komposisjon, der ti fortellere i hvert sitt kapittel gir sin versjon av guttens historie. I første kapittel er det gymnaslæreren som ser sin tidligere elev, Stein Sture Tuft, bli båret druknet i land ved Vippetangen iført hirduniform. Folk minnes at Tuft, med en stø murermester til far, men en fyllik til mor, ble holdt utenfor som barn. Rampestreker holdt han seg unna; han vanket støtt med katten sin, som til slutt ble slengt i familien Tufts søppelspann, kvalt med en strømpestrikk. Mer var ikke hans beste venn verd for andre. Med vekt på spørsmål om svik, skyld og ansvar stiller Bang-Hansens roman seg på linje med Ronald Fangens En lysets engel og Sigurd Hoels Møte ved milepelen.
Etter krigen fortsatte Bang-Hansen sitt virke for Arbeiderbladet som kulturanmelder. Sammen med familien hadde han rundt 1950 stipendiat-finansierte opphold i Italia hvorfra han skrev.
I perioden mellom 1965 og 1971 var han formann i Den norske Forfatterforening og har mottatt en rekke priser, blant annet Bastianprisen i 1959 og Norsk kulturråds oversetterpris 1977. Han var også leder i Norges kunstnerråd.