Ole Worm
I dag skal vi i denne artikkelen fordype oss i emnet Ole Worm. Dette er et tema som har vekket interesse hos mange mennesker i nyere tid, og er essensielt for å forstå sentrale sider ved samfunnet vårt. Ole Worm har en dyp innvirkning på våre daglige liv, og påvirker våre beslutninger, tro og livsstil. Gjennom denne teksten vil vi utforske de forskjellige dimensjonene til Ole Worm, fra historien til dens relevans i dag. I tillegg vil vi analysere hvordan Ole Worm har utviklet seg over tid og hvilke implikasjoner det har på ulike samfunnsområder. Uten tvil vil denne artikkelen være svært nyttig for alle de som ønsker å bedre forstå fenomenet Ole Worm og dets betydning i dagens verden.
| Ole Worm | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. mai 1588 Aarhus | ||
| Død | 31. aug. 1654 (66 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Arkeolog, forhistoriker, universitetslærer, lege, fysiker, zoolog, naturviter | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Basel Philipps-Universität Marburg Københavns Universitet Aarhus Katedralskole | ||
| Barn | William Worm | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
Ole Worm (latinisert som Olaus Wormius, født 13. mai 1588, død 31. august 1654) var en dansk polyhistor («universalgeni»), lege og arkeolog. Han var professor i flere fag ved København Universitet, utga fagbøker om historie og samlet sjeldne natur- og kulturgjenstander i et eget museum.
Biografi
Worm var født i Århus, studerte medisin ved flere europeiske universiteter, og praktiserte en periode som lege i England.
I 1613 ble han utnevnt til professor ved Københavns Universitet, først som pædagogicus, som var den laveste rang, men etterhvert gikk han oppover i gradene til han i 1624 ble professor i medisin, noe han forble til sin død. Han var i flere perioder også universitetets rektor.
Ole Worm var også en engasjert oldtidsforsker, og utgav i 1643 Monumenta danica, en samling bilder av runesteiner og runeinnskrifter. Han bygget opp et stort museum, Museum Wormianum. Hoveddelen av samlingen var fra mineral-, plante- og dyreriket, men det var også antikvariske gjenstander, kunstgjenstander og etnografika. Etter hans død inngikk samlingen i det danske Kongens kunstkammer. Her finner man en figur fra det gamle Egypt, så vel som et relikviegjemme i bergkrystall, som Worm hadde fått i 1634 av en pasient, en svensk offiser som hadde tatt det som krigsbytte i tredveårskrigen.
Worm overså ikke at Norge kunne være en kilde til informasjon om fortiden. Sommeren 1626 reiste studenten Jon Skonvig på oppdrag av Worm, rundt i Bergens stift for å registrere lokale fortidsminner. Blant annet kom han under sitt opphold i Jølster på sporet av Audun Hugleiksson, selv om han beskrev ruinene av Auduns slott som «en Steenhob».
Gjennom alle sine år som lege i København jobbet han med alle pasientgrupper, med alt fra medlemmer av kongehuset til de aller fattigste. Han utmerket seg også gjennom flere pestepidemier, da han ble igjen i byen for å pleie sine pasienter. I sin levetid opplevde Worm iallfall fem pestutbrudd i København. Først i 1625 fikk man en lovgivning om forholdsregler ved pestutbrudd. I det ene mistet han en datter, i et annet sin første kone Dorothea Fincke, sin far, sin søster og sin svoger Caspar Bartholin. I en senere epidemi mistet han sin andre kone, Susanne Madsdatter, enda han for sikkerhets skyld hadde sendt henne på landet. Som han skrev, han hadde «mistet min eneste Trøst i dette elendige Liv, min højtelskede Hustru». Selv døde han i epidemien som brøt ut i København i februar 1654. Den hadde tatt livet av en tredjedel av befolkningen på Bornholm høsten 1653, og nevnes første gang i København da man 24. februar 1654 registrerte Karen Lauritzdatter fra Ebeltoft død av pest 20 år gammel. Frem til midten av mai ble «stor P» (for «død av pest») bare brukt noen få ganger. Men da tok sykdommen seg opp, og raste heftig til utpå høsten. Da var også Worm død. Til sin sønn Willum skrev han 22. juli 1654 om sykdommen at den var «heftig», drepte i løpet av fire dager, og at sykdomsforløpet innebar matthet, frostrier, byller og mot slutten svarte og gustne flekker i huden.
Referanser
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Ole_Worm
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id worm-ole, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6s77m65, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Treccani-leksikonet, www.treccani.it, besøkt 17. januar 2015
- ^ Museum Wormianum, Ole Worms Museum. Wikipedia Commons
- ^ Medallie Cabinettet «Idolum Isidis»
- ^ Medallie Cabinettet «Et stoert støche Christal med et Kaars udj»
- ^ Dei eldste opplysningane Arkivert 6. april 2009 hos Wayback Machine., UiB
- ^ Knudsen, Lise Gerda: «Pesten er nu begyndt at hærge her», Personalhistorisk tidsskrift 2008:2, utgitt av Samfundet for dansk genealogi og personalhistorie
Litteratur
- Breve fra og til Ole Worm, I-III, oversat (fra latin) af H.D. Schepelern og Holger Friis Johansen. Kbh., 1965-68.
- H.D. Schepelern, Museum Wormianum: Dets Forudsætninger og Tilblivelse. Aarhus 1971.