I dag er Oratorium et høyaktuelt tema som har fanget oppmerksomheten til folk fra hele verden. Med sin enorme innvirkning på dagens samfunn har Oratorium blitt et sentralt diskusjonspunkt i ulike sammenhenger. Enten på det politiske, sosiale, kulturelle eller vitenskapelige området, har Oratorium klart å skape bred interesse og har gitt opphav til en rekke debatter og forskning. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Oratorium og hvordan den har formet måten vi forstår verden rundt oss på. Fra opprinnelsen til dens utvikling i dag, vil vi fordype oss i en uttømmende analyse som vil tillate oss å bedre forstå viktigheten av Oratorium i dagens samfunn.
Oratorium (kirkelatin, «bedehus», av latin orare, «be») er et større musikalsk verk for orkester, sangsolister og kor. I motsetning til en opera er der ikke kulisser, kostymer og skuespill i et oratorium. Med hensyn til musikalsk stil og form følges de to genrer dog tett sammen, bortsett fra at korstykker forekommer hyppigere i et oratorium enn i en opera. Oratoriets glansperiode var på 1600- og 1700-tallet.
De fleste oratorier har bibelske temaer, men mange komponister, især Georg Friedrich Händel, har skrevet oratorier om verdslige emner fra gresk og romersk mytologi. Emnet er ofte alvorlig og betydningsfullt. Det kan være verdens skapelse eller Jesu liv eller en av de klassiske helter eller profeter.
Handlingen i et oratorium er ofte innskrenket til et minimum. Noen oratorier inneholder ikke noen egentlig fortelling. I et oratorium er fortellingens formål ikke så meget dramatisk som estetisk: gjennom fortellingen struktureres verket musikalsk og får betydning.
En oratorium inneholder vanligvis:
Det best kjente oratorium er antagelig Georg Friedrich Händels Messias. Andre kjente oratorier omfatter Samson av Händel, Juleoratoriet av Johann Sebastian Bach, Skapelsen av Joseph Haydn, Elias av Felix Mendelssohn og Oedipus Rex av Igor Stravinskij.