Paleogen
I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Paleogen på dagens samfunn. Siden fremveksten har Paleogen generert endeløse debatter og refleksjoner på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Slik sett vil vi søke å forstå hvordan Paleogen har formet vår måte å tenke, handle og forholde oss til verden rundt oss på. Gjennom disse sidene vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Paleogen, og avsløre dets relevans i det nåværende feltet og dets projeksjon inn i fremtiden. Denne artikkelen tar sikte på å gi et omfattende syn på emnet, og gi leseren de nødvendige verktøyene til å forstå og reflektere over påvirkningen av Paleogen i miljøet vårt.
| Geologiske perioder i fanerozoikum Tidsskala i millioner år før nå Hovedavsetning | ||
| Neogen | 0 Slam | |
| Paleogen | ||
| Kritt | ||
| 100 Kalkstein | ||
| Jura | ||
| Trias | 200 Sandstein 251 | |
| Perm | ||
| Karbon | 300 Skifer Kalkstein Sandstein (rød) | |
| Devon | ||
| 400 Skifer (brun) Kalkstein, Skifer (lys) | ||
| Silur | ||
| Ordovicium | ||
| Kambrium | ||
| 500 Sandstein | ||
Paleogen er en periode som sammen med de påfølgende neogen og kvartær utgjør jordens nytid (kenozoikum). Paleogen begynte for 66 millioner år siden og sluttet for 23,03 millioner år siden. Perioden ble definert av Carl Friedrich Naumann i 1866. Tidligere ble jordens nytid delt i tertiær og kvartær, men denne inndelingen er nå forlatt. Paleogen omfatter den eldste delen av tertiærperioden, mens neogen omfatter yngre tertiær.
Epoker
Epokene som paleogen deles i, er paleocen, eocen og oligocen. De respektive skillene går ved henholdsvis 56 og 33,9 millioner år før nåtiden.
Tektonikk
Sørkontinentet Gondwanaland ble delt i Antarktis, Australia og Sør-Amerika. I nordkontinentet Laurasia begynte Grønland og Europa å skille lag. Tethyshavet ble lukket helt. I løpet av de såkalte laramidske og alpine fjellkjedefoldningene ble Alpene, Andesfjellene, Atlasfjellene, Himalaya og Rocky Mountains dannet.
Bergarter
Sedimentære bergarter er vanlige fra paleogen.
Klima
Klimaet var i første del av paleogen forholdsvis varmt. For omkring 40 mill. år siden inntraff en tydelig klimaforverring, der gjennomsnittstemperaturen sank med kanskje 10 °C i løpet av få millioner år. Det er trolig at de store isdekkene i Antarktis ble dannet på denne tida, mens den nordlige halvkula fortsatte å være isfri gjennom hele perioden.
Planteliv
Skogene på land var dominert av furuplanter, sypresser og løvtrær. Klimaet var forholdsvis varmere og fuktigere enn i dag helt fram til slutten av perioden, og store deler av kontinentene var skogkledde. Gress var ikke en vanlig plantetype, og gressletter (prærie, steppe, savanne) slik vi kjenner dem i dag utviklet seg først i den påfølgende perioden.
Dyreliv
Fuglenes og pattedyrenes radiasjoner satte inn.
Referanser
- ^ Internasjonal kronostratigrafisk tabell v. 2013/01 Arkivert 28. mars 2016 hos Wayback Machine. Den internasjonale stratigrafiske kommisjon. Besøkt 27. januar 2016.
- ^ Serling, T.E. (mars 1992). «Development of grasslands and savannas in East Africa during the Neogene». Global and Planetary Change. 5 (3): 241–247. doi:10.1016/0921-8181(92)90013-Z. Besøkt 3. november 2015.
Kilder
- Peter J. Smith (red), Rolf Svendsby (norsk red), Encyclopedia of the Earth (Equinox Oxford 1985), Jordens utvikling (Illustrert Vitenskaps Bibliotek 1988). ISBN 82-90388-99-3.
- Steinar Skjeseth, Norge blir til – Norges geologiske historie, Schibsted, 2.opplag 2002. ISBN 82-516-1584-4.
Eksterne lenker
- (en) Paleogene – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Palaeos.com – «The Paleogene».
| Paleogen |  | |
|---|---|---|
| Neogen | ||
| Kvartær |
| |