Periode (geologi)
I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Periode (geologi), et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans. Siden fremveksten har Periode (geologi) vist sin innvirkning på ulike aspekter av samfunn, vitenskap, kultur og historie. Gjennom årene har det vært gjenstand for debatt, studier og forskning, og dets innflytelse har fortsatt å utvikle seg over tid. I denne dyptgående utforskningen av Periode (geologi) vil vi undersøke dens opprinnelse, dens relevans i dagens verden, og de ulike perspektivene som eksisterer rundt dette emnet. Forbered deg på å fordype deg i en reise som lover å overraske, begeistre og utdanne, mens vi sammen oppdager det spennende universet til Periode (geologi).
| Geologiske perioder i fanerozoikum Tidsskala i millioner år før nå Hovedavsetning | ||
| Neogen | 0 Slam | |
| Paleogen | ||
| Kritt | ||
| 100 Kalkstein | ||
| Jura | ||
| Trias | 200 Sandstein 251 | |
| Perm | ||
| Karbon | 300 Skifer Kalkstein Sandstein (rød) | |
| Devon | ||
| 400 Skifer (brun) Kalkstein, Skifer (lys) | ||
| Silur | ||
| Ordovicium | ||
| Kambrium | ||
| 500 Sandstein | ||
I geologien er periode et tidsavsnitt i jordens historie. Periodenes varighet varierer mellom 20 og 200 millioner år. Perioder sammenfattes som æraer (som i sin tur sammenfattes som eoner) og deles inn i epoker (som i sin tur deles i aldre).
Fanerozoikum, den yngste av eonene, inndeles for eksempel vanligvis i elleve perioder. Tabellen til høyre gir en oversikt over deres rekkefølge og varighet.
Vitenskapen som forsker på og definerer perioder, er stratigrafien.