Paripolitikk
I dagens verden har Paripolitikk blitt et tema med stor relevans og interesse for alle typer mennesker. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunn, kultur, politikk eller økonomi, inntar Paripolitikk en fremtredende plass i den globale samtalen. Opp gjennom historien har Paripolitikk vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser, noe som har ført til generering av et bredt spekter av meninger og perspektiver på saken. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen og relevansen av Paripolitikk på ulike områder, samt de ulike måtene den har formet livene våre og verden rundt oss.
Paripolitikk var pengepolitikken som ble ført i flere land på 1920-tallet. Målet var å bringe markedsverdien på landets valuta tilbake til den såkalte gullpariteten (pari kurs), det vil si den verdien valutaen hadde hatt før 1914, målt i gull. Metoder for å oppnå dette var høye renter, deflasjon og reduksjon av pengemengden. Norges Bank erklærte at den skulle føre paripolitikk i 1920, men kom i gang med denne for alvor først fra 1925. I 1928 ble gullstandarden gjeninnført i Norge og dermed stabile valutakurser.
Paripolitikk i Norge
I Norge var plikten til å løse inn sedler i gull forlatt 5. august 1914, gjeninnført i 1916 og opphevet igjen i 1920. Stor vareimport og inflasjon førte til at den norske krona falt i verdi både sammenlignet med gull og med andre valutaer. Andre land, som Sverige og Storbritannia, hadde innført paripolitikk og ble brukt som eksempler i Norge. Paripolitikken ble ført i form av en deflasjonistisk pengepolitikk. Gjennom å innskrenke tilgangen på kroner gjennom høye renter og restriktiv utlånspolitikk, presset Norges Bank opp markedsverdien på kroner, målt i annen gullinnløselig valuta, først og fremst amerikanske dollar. Mange andre land førte en lignende politikk i begynnelsen av 1920-årene. Ingen andre steder varte den imidlertid så lenge som i Norge. Paripolitikken førte til mange konkurser og stor arbeidsledighet og bidro til å skape en gjeldskrise i landbruket. Motstand mot paripolitikken var trolig også sterkt medvirkende til Arbeiderpartiets første store valgseier i 1927. Det har vært vanlig å anta at pari ble valgt som mål for pengepolitikken alt i 1920.
Bankkrisen på begynnelsen av 1920-tallet gjorde at Norges Bank måtte tilføre likviditet til markedet og slik i prinsippet bryte med den restriktive pengepolitikken. Det har vært hevdet at banken likevel sto for en netto likviditetsinndragning, også under bankkrisen. Deflasjonen ble imidlertid avbrutt av inflasjonsimpulser fra utlandet. Det aller meste av kronestigningen (appresieringen) foregikk fra våren 1925 og i etapper frem til gullinnløsning formelt ble gjeninnført, 1. mai 1928. Paripolitikken ble i høy grad forbundet med sjefdirektør i Norges Bank fra 1920, Nicolai Rygg.
Referanser
- ^ a b Sejersted 1973.
- ^ Sejersted 1973, s. 47.
- ^ Keilhau 1952, s. 146, 158 og 164.
- ^ «Noregs Banks historie». Arkivert fra originalen 27. april 2016. Besøkt 24. april 2016.
- ^ Sejersted 1973, s. 46 og 111.
- ^ Keilhau 1952, s. 191.
- ^ Hanisch, Jan Tore, Espen Søilen og Gunhild Ecklund, "Norsk økonomisk politikk i det 20. århundre: Verdivalg i en åpen økonomi" (Kristiansand: Høyskoleforlaget, 1999), 79.
Litteratur
- Wilhelm Keilhau (1952). Den norske pengehistorie. Aschehoug.
- Francis Sejersted (1973). Ideal, teori og virkelighet : Nicolai Rygg og pengepolitikken i 1920-årene. Oslo: Cappelen. ISBN 8202026717.
- Jostein Nerbøvik (1991). Bønder i kamp. Oslo: Samlaget.