I våre dager er Pi et tema som har fått stor aktualitet i det moderne samfunnet. Siden den dukket opp har den skapt en stor debatt på ulike områder, enten det er innen politikk, økonomi, helse eller teknologi. Pi har fanget oppmerksomheten til både eksperter og nyfødte, på grunn av dens innvirkning på folks daglige liv og utformingen av dagens verden. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Pi, analysere dens implikasjoner og utfordringer, samt mulige løsninger som kan oppstå ved å forstå den.
Den matematiske konstanten (symbol: (minuskel pi), gresk bokstav) er definert som forholdet mellom omkretsen og diameteren til en sirkel: Omkrets = × diameter. Ofte brukes 3,14 eller brøken 22/7 som en rimelig tilnærming til for hverdags bruk, for eksempel i skolen. Den nøyaktige verdien har uendelig mange ikke-sykliske desimaler, dermed er et irrasjonalt tall eller mer spesifikt et transcendentalt tall.
Man bruker tallet , som forklart over, når man skal regne omkrets og areal av sirkler eller ellipser. brukes også når man skal finne volum- og overflateverdi av kjegler, sylindre og kuler. Også i trigonometrien er en grunnleggende konstant.
En numerisk tilnærming til pi, er: ≅ 3,1415926535 8979323846 2643383279 5028841971 6939937510 5820974944 5923078164 0628620899 8628034825 3421170679 (100 desimaler).
I 2022 ble kalkulert til 100 billioner desimaler av Google, noe som tok i overkant av fem måneder.
Pi-dagen markeres den 14. mars etter amerikansk datering m-dd: 3.14, eller internasjonal datering den tredje dagen i uke 14 (2023: 5. april).
Historie
har gjennom historien blitt beregnet på ulikt vis:
Den tysk-nederlandske matematikkprofessoren Ludolph van Ceulen brukte store deler av sitt liv på å kalkulere 35 desimaler. De ble inngravert på hans gravstein i Leiden i Nederland i 1610.
Siden er et irrasjonalt tall er det ikke grenser for hvor nøyaktig man kan beregne , men er det egentlig nødvendig? – NASA bruker i sine baneberegninger for interplanetære reiser 16 signifikante sifre. Det viser seg at 39 signifikante siffer er tilstrekkelig til å beregne de fleste kosmologiske konstanter, siden du da kan beregne omkretsen av universet med en nøyaktighet på ett atom. Hvis man tar hensyn til avrundingsfeil vil noen få hundre siffer være nok til alle tenkelige vitenskapelige formål. π er nok er matematikkens mest kjente konstant som historisk har vært vanskelig å beregne med høy presisjon, men det har også visse praktiske fordeler, slik som at beregningsalgoritmer for brukes til å teste superdatamaskiner, testing av numeriske algoritmer og i ren matematikk der man trenger data for å evaluere forutsigbarheten i .
Algoritmer for beregning av
Det finnes flere måter å beregne en tilnærming til konstanten. En metode som ikke konvergerer særlig raskt (trenger 152 trinn før det beregnede tallet kan avrundes til 3,14) og som ofte blir kalt Leibniz' formel er
eller som en tilnærming
I det ovenstående er angitt til 72 desimaler.
I begynnelsen av 1900-tallet fant den unge matematikeren Srinivasa Aiyangar Ramanujan fra India mange nye formler for . Noen var forbløffende korte og elegante, dype og raskt konvergerende etter få trinn. Spesielt denne er berømt:
6 desimalers nøyaktighet, funnet av en den kinesiske matematiker og astronom Zu Chongzhi rundt år 450 e.kr. Det tok ca 1000 år å finne den neste rasjonelle approksimasjonen med flere desimaler .
8 desimalers nøyaktighet, en av mange approksimasjoner funnet av Srinivasa Ramanujan
på avveier
I 1897 var kongressen i delstaten Indiana, i USA, i ferd med å vedta en lov som bl.a. kunne tolkes som en avrunding av til 3,2 i stedet for 3,14. Kongressen ble dog stoppet av en professor som tilfeldigvis var til stede før det endelige vedtaket.
Nordmannen Andreas Dahl Uthaug utga i 1916 en bok om et eget norsk , som var nøyaktig 3,125.
Bruk (utvalg)
utregning av størrelsen på fallskjermen som er nødvendig til å lande en rover på Mars
utregning av hvor mange rektangulære kamerabilder er nødvendig for å kartlegge overflaten av en planet
få et romskip til å bremse til akkurat riktig tid når det skal gå inn i den fastlagte banen rund en planet
Fotnoter
^ Tidsangivelsen kan være omstridt, det er her tatt utgangspunkt i tidsangivelsen slik den fremkommer i Nevi'im og ikke når Nevi'im er skrevet ned.