I dagens verden er Pierre Loti fortsatt et tema av stor betydning og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten vi snakker om betydningen av Pierre Loti i det moderne samfunn, eller påvirkningen av Pierre Loti i våre daglige liv, er det ikke å nekte for innvirkningen det har på livene våre. Med tidens gang har Pierre Loti utviklet seg og fått nye dimensjoner, og blitt et tema for debatt og diskusjon på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Pierre Loti og analysere dens relevans i dagens verden.
Académie française (1891–1923) (erstatter: Octave Feuillet, erstattet av: Albert Besnard) Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1903–) (æresmedlem)
Utmerkelser
Storkors av Æreslegionen Vitet Prize (1886) Kommandørkors av Frans Josef-ordenen Crosses of Naval Merit
Pierre Loti var av gammel hugenottslekt. Det var også en familie sjøfarere; faren var skipslege.
Marineoffiser
Pierre begynte ved 17 års alder på sjømannsskole i Brest og studerte ved Le Borda. Han ble nokså snart sjøoffiser og deltok i den franske flåtes kampanjer i Det fjerne østen. I 1900 var han for eksempel som adjutant til viseadmiral Pottier medlem av det franske ekspedisjonskorps ekspedisjonskorps som var med i alliansen som slo ned bokseropprøret i Kina. I 1906 ble han kommandørkaptein.
Forfatter
Han skrev mange på sin tid svært populære reiseromaner i lyrisk og melankolsk stil og med fine marine stemningsbilder. Høyest nådde han i to fortellinger fra Bretagne, Mon frère Yves (1883) og Pêcheur d'Islande (1886). Videre skrev han romanene Madame Chrysanthème (1887) og Au Maroc (1890) med skildringer fra det da stengte Marokko, samt en mengde reiseskildringer fra Japan, Tongking, India, Persia, Palestina og Syria. Dertil trilogien La dèsert (1894), Jérusalem (1895) og La Galilée (1895) og de under en karavaneferd gjennom Sinaiørkenen og Palestina forfettede, av prosalyrikk fylte L'Inde sans les anglais (1903) og Vers Ispahan (1904).
Etter hans død utkom Lettres à Mme Juliette Adam (1924) og Correspondence inédite (1929).
Hans roman fra Polynesia, Rarahu (1880), som senere også ble utgitt under tittelen Le Mariage de Loti, tjente som inspirasjon for librettoen til operaen Lakmé av Léo Delibes som ble uroppført i 1883.
Verker
Aziyadé (1879)
Le Mariage de Loti (opprinnelig navn Rarahu (1880)
Le Roman d'un Spahi (1881)
Fleurs d'Ennui (1882)
Mon Frère Yves (1883)
Les Trois Dames de la Kasbah (1884), som først var del av Fleurs d'Ennui.
Pêcheur d'Islande (1886)
Madame Chrysanthème (1887)
Propos d'Exil (1887)
Japoneries d'Automne (1889)
Au Maroc (1890)
Le Roman d'un Enfant (1890)
Le Livre de la Pitié et de la Mort (1891)
Fantôme d'Orient (1892)
L'Exilée (1893)
Matelot (1893)
Le Désert (1895)
Jérusalem (1895)
La Galilée (1895)
Ramuntcho (1897)
Figures et Choses qui passaient (1898)
Judith Renaudin (1898)
Reflets de la Sombre Route (1899)
Les Derniers Jours de Pékin (1902)
L'Inde sans les Anglais (1903)
Vers Ispahan (1904)
La Troisième Jeunesse de Madame Prune (1905)
Les Désenchantées (1906)
La Mort de Philae (1909)
Le Château de la Belle au Bois dormant (1910)
Un Pèlerin d'Angkor (1912)
La Turquie Agonisante (1913)
La Hyène Enragée (1916)
Quelques Aspects du Vertige Mondial (1917)
L'Horreur Allemande (1918)
Prime Jeunesse (1919)
La Mort de Notre Chère France en Orient (1920)
Suprêmes Visions d'Orient (1921), skevet ved hjelp fra aønnen Samuel Viaud
Henry James, ed. Impressions. Westminster : A. Constable and Co. 1898. Introduction by Henry James about Loti's life and works. From Internet Archive.
Winifred (Stephens) Whale. French Novelists of To-day. London : John Lane; New York, John Lane company. 1908; see chapter "Pierre Loti", biography and literary survey. From Internet Archive.