Pierre Loti

I dagens verden er Pierre Loti fortsatt et tema av stor betydning og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten vi snakker om betydningen av Pierre Loti i det moderne samfunn, eller påvirkningen av Pierre Loti i våre daglige liv, er det ikke å nekte for innvirkningen det har på livene våre. Med tidens gang har Pierre Loti utviklet seg og fått nye dimensjoner, og blitt et tema for debatt og diskusjon på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Pierre Loti og analysere dens relevans i dagens verden.

Pierre Loti
FødtLouis Marie Julien Viaud
14. jan. 1850Rediger på Wikidata
Rochefort
Død10. juni 1923Rediger på Wikidata (73 år)
Hendaye
BeskjeftigelseSkribent, marineoffiser, romanforfatter, essayist, dagbokskriver, journalist, reiseforfatter, fotograf
Embete
  • Seat 13 of the Académie française (1891–1923) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Henri IV
École navale
EktefelleOkané-San
Jeanne-Amélie-Blanche Franc de Ferrière
Partner(e)Juana Josefa Cruz Gainza
FarThéodore Viaud
SøskenGustave Viaud
Marie Bon
BarnSamuel Viaud
NasjonalitetFrankrike
Gravlagtmaison des aïeules de Pierre Loti
MorsmålFransk
SpråkFransk
Medlem avAcadémie française (18911923) (erstatter: Octave Feuillet, erstattet av: Albert Besnard)
Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1903–) (æresmedlem)
UtmerkelserStorkors av Æreslegionen
Vitet Prize (1886)
Kommandørkors av Frans Josef-ordenen
Crosses of Naval Merit
PseudonymPierre Loti
Debuterte1875
Aktive år18751923
IMDbIMDb
Signatur
Pierre Lotis signatur

Pierre Loti
Pierre Loti
Portrait de Pierre Loti (av Henri Rousseau)
1891
Kunsthaus, Zürich

Pierre Loti, egentlig Louis Marie-Julien Viaud (født 14. januar 1850 i Rochefort, død 10. juni 1923 i Hendaye) var en fransk forfatter, og tydelig eksponent for eksotisismen i tidens franske kunst og kultur.

Han ble medlem av Det franske akademi i 1891.

Liv og virke

Bakgrunn

Pierre Loti var av gammel hugenottslekt. Det var også en familie sjøfarere; faren var skipslege.

Marineoffiser

Pierre begynte ved 17 års alder på sjømannsskole i Brest og studerte ved Le Borda. Han ble nokså snart sjøoffiser og deltok i den franske flåtes kampanjer i Det fjerne østen. I 1900 var han for eksempel som adjutant til viseadmiral Pottier medlem av det franske ekspedisjonskorps ekspedisjonskorps som var med i alliansen som slo ned bokseropprøret i Kina. I 1906 ble han kommandørkaptein.

Forfatter

Han skrev mange på sin tid svært populære reiseromaner i lyrisk og melankolsk stil og med fine marine stemningsbilder. Høyest nådde han i to fortellinger fra Bretagne, Mon frère Yves (1883) og Pêcheur d'Islande (1886). Videre skrev han romanene Madame Chrysanthème (1887) og Au Maroc (1890) med skildringer fra det da stengte Marokko, samt en mengde reiseskildringer fra Japan, Tongking, India, Persia, Palestina og Syria. Dertil trilogien La dèsert (1894), Jérusalem (1895) og La Galilée (1895) og de under en karavaneferd gjennom Sinaiørkenen og Palestina forfettede, av prosalyrikk fylte L'Inde sans les anglais (1903) og Vers Ispahan (1904).

Etter hans død utkom Lettres à Mme Juliette Adam (1924) og Correspondence inédite (1929).

Hans roman fra Polynesia, Rarahu (1880), som senere også ble utgitt under tittelen Le Mariage de Loti, tjente som inspirasjon for librettoen til operaen Lakmé av Léo Delibes som ble uroppført i 1883.

Verker

Pêcheur d'Islande
  • Aziyadé (1879)
  • Le Mariage de Loti (opprinnelig navn Rarahu (1880)
  • Le Roman d'un Spahi (1881)
  • Fleurs d'Ennui (1882)
  • Mon Frère Yves (1883)
  • Les Trois Dames de la Kasbah (1884), som først var del av Fleurs d'Ennui.
  • Pêcheur d'Islande (1886)
  • Madame Chrysanthème (1887)
  • Propos d'Exil (1887)
  • Japoneries d'Automne (1889)
  • Au Maroc (1890)
  • Le Roman d'un Enfant (1890)
  • Le Livre de la Pitié et de la Mort (1891)
  • Fantôme d'Orient (1892)
  • L'Exilée (1893)
  • Matelot (1893)
  • Le Désert (1895)
  • Jérusalem (1895)
  • La Galilée (1895)
  • Ramuntcho (1897)
  • Figures et Choses qui passaient (1898)
  • Judith Renaudin (1898)
  • Reflets de la Sombre Route (1899)
  • Les Derniers Jours de Pékin (1902)
  • L'Inde sans les Anglais (1903)
  • Vers Ispahan (1904)
  • La Troisième Jeunesse de Madame Prune (1905)
  • Les Désenchantées (1906)
  • La Mort de Philae (1909)
  • Le Château de la Belle au Bois dormant (1910)
  • Un Pèlerin d'Angkor (1912)
  • La Turquie Agonisante (1913)
  • La Hyène Enragée (1916)
  • Quelques Aspects du Vertige Mondial (1917)
  • L'Horreur Allemande (1918)
  • Prime Jeunesse (1919)
  • La Mort de Notre Chère France en Orient (1920)
  • Suprêmes Visions d'Orient (1921), skevet ved hjelp fra aønnen Samuel Viaud
  • Un Jeune Officier Pauvre (1923, posthumt)
  • Lettres à Juliette Adam (1924, posthumt)
  • Journal Intime (1878–1885), 2 vol
  • Correspondence Inédite (1865–1904, upublisert korrespondanse, 1929)

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pierre-Loti, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 143975, besøkt 1. april 2021
  5. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 15637, besøkt 3. desember 2020
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  7. ^ https://cs.isabart.org/person/143975; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 143975.
  8. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  9. ^ (på en) Union List of Artist Names, ULAN 500199874, Wikidata Q2494649, https://www.getty.edu/research/tools/vocabularies/ulan/ 
  10. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11913405m; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11913405m.
  11. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 26534755, Wikidata Q16744133 
  12. ^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID pierre-loti, besøkt 2. juni 2022
  13. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 17. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 643. 
  14. ^ Pierre Loti (1908). Madame Chrysanthème. Current literature publishing company. 

Eksterne lenker

Offisiell

Kilder

Kommentarer