I dag er Pik Ismail Samani et tema som fanger oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Enten på grunn av sin historiske relevans, dens innvirkning på dagens samfunn eller dens betydning i hverdagen, har Pik Ismail Samani klart å innta en fremtredende plass på ulike områder av livet. Siden det dukket opp har Pik Ismail Samani vakt interesse hos forskere, eksperter og nysgjerrige, som har dedikert tid og krefter på å forstå og analysere implikasjonene. I denne artikkelen vil vi grundig utforske Pik Ismail Samani og dens betydning i dagens verden, og tilby en global og detaljert visjon om dette emnet som har klart å overskride grenser og kulturer.
Pik Ismail Samani | |||
---|---|---|---|
Høyde | 7 495 moh. | ||
Primærfaktor | 3 402 m | ||
Sekundærfaktor | 278,73 km | ||
Land | Tadsjikistan | ||
Område | Distrikter underlagt republikken | ||
Fjellrekke | Pamir | ||
Førstebestigning | 3. september 1933 av Jevgenij Abalakov | ||
Pik Ismail Samani 38°55′00″N 72°01′00″Ø |
Pik Ismail Samani er Tadsjikistans høyeste fjell (7 495 meter over havet) og det høyeste fjellet i det tidligere Sovjetunionen. Det ligger i den vestre delen av Pamir-fjellene, og ble først besteget av Jevgenij Abalakov i 1933.
Fjellet het opprinnelig «Garmo». I 1933 ble fjellet av en sovjetisk ekspedisjon døpt til Pik Stalina (пик Ста́лина, «Stalinfjellet») etter Sovjetunionens leder Josef Stalin. I 1962 endret fjellet navn til Pik Kommunizma (пик Коммуни́зма, «Kommunistfjellet»). Etter Tadsjikistans selvstendighet fikk fjellet i 1998 navnet Pik Ismail Samani, oppkalt etter en av Tadsjikistans store historiske skikkelser Ismail Samani.