Premonstratenserordenen
I dagens verden har Premonstratenserordenen blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra forskere og eksperter på feltet, til allmennheten, har Premonstratenserordenen fanget alles oppmerksomhet og skapt intens debatt og diskusjon på ulike områder. Med en fascinerende historie og evolusjon har Premonstratenserordenen påvirket ulike sider ved samfunn, kultur og dagligliv. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Premonstratenserordenen, og analysere dens innvirkning, implikasjoner og mening i den moderne verden.
Premonstratenserordenen er en katolsk orden, grunnlagt 1121 av Norbert von Xanten (1080–1134), senere erkebiskop i Magdeburg.
Det første klosteret ble anlagt i nærheten av byen Laon i Frankrike og ble kalt Prémontré (lat. præmonstratum, det vil si «forutsigelse»). Også en orden for nonner ble stiftet.
Ordenen ble godkjent av pave Honorius II i 1126. Orden fikk raskt stor utbredelse i Nord-Europa, særlig i det nordøstlige Tyskland, hvor de arbeidet for kristendommens utbredelse blant venderne.
Klosterorden ble inndelt i provinser som ble kalt cirkarier, hver enkelt med en forstander, som ble kalt cirkator. Abbeden i Prémontré hadde øverste myndighet over alle klostrer som hørte til ordenen.
Premontratenserordenen ble en av de mest betydningsfulle ordener i middelalderen, og i sin glanstid hadde ordenen over 30 cirkarier. Fra 1200-tallet ble den mer verdslig, og fikk mindre betydning, og den ble oppløst på grunn av den franske revolusjon.
Olavsklosteret i Tønsberg var premontratensernes hovedsete i Norge. Til klosteret i Tønsberg hørte en stor rundkirke, den største av sitt slag i Norden. Til klosteret hørte store landeiendommer. Et annet premonstratenserkloster på norsk grunn var Dragsmark kloster i Båhuslen som ble grunnlagt midt på 1200-tallet av kong Håkon Håkonsson.
Ordenen kom til Danmark med erkebiskop Eskil, som grunnla Tommerup kloster i Skåne. Størst betydning i Danmark fikk Børglum kloster. Det fantes også premonstratenserklostere i Lund, Væ (senere Bækkeskov), Tommerup, og Övedskloster i Skåne. I middelalderen hørte Skåne til Danmark.
På et generalkapitel i Wien 1883 kunne orden igjen konstituere seg. I 1913 hadde den fem cirkarier, de fleste i Østerrike, Belgia og Nederland.
Ordensdrakten er hvit.
Litteratur
- Ehlers-Kisseler, Ingrid: Die Anfänge der Prämonstratenser im Erzbistum Köln (Rheinisches Archiv 137), Köln – Weimar – Wien: Böhlau 1997, XVI und 660 S., ISBN 3-412-04197-1
- Grassl, Wolfgang: Culture of Place: An Intellectual Profile of the Premonstratensian Order. Nordhausen: Bautz, 2012, ISBN 3-88309-691-9