Væ
I våre dager har Væ blitt et tema av allmenn interesse i samfunnet. Med utviklingen av teknologi og tilgang til informasjon er flere og flere mennesker interessert i å lære mer om Væ og hvordan det påvirker livene deres. Enten Væ er en person, et sted, en begivenhet eller et fenomen, er dens relevans i dagens verden ubestridelig. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Væ for å forstå dens betydning og innflytelse på forskjellige områder. Fra historien til dens virkning i dag, er Væ et tema som inviterer oss til å reflektere og forstå betydningen i vår moderne verden.
Væ, Wææ eller Whæ (svensk Vä) var en dansk by i Skåne, ca. 5 km. vest for Kristianstad. Navnet kommer fra det gamle danske ordet wæ som betyr et kultsted eller hellig grunn. Væ er allerede omtalt i kong Valdemars jordebok, og ble kjent for sine håndverkere, især gullsmedene.
Historie
Det har vært en bosettelse fra jernalderen i nærheten, og den første by er vokst frem ved et vadested ved Væån. På 1000-1100-tallet fantes trolig en kongsgård på stedet. I kong Valdemars jordebok fra 1231, regnes også Væ til kronens gods. De eldste belegg for Væ hører til Sankta Maria kirke som ble oppført på kongelig initiativ på 1120-tallet. Første gangen selve byen blir omtalt er i et kongelig brev, datert til 1232-50, hvor innbyggerne i Væ får rett til håndkverner i hjemmene.
Omkring 1170 grunnla erkebiskop Eskil et premonstranserkloster i tilknytning til kirken. I 1213 ble klosteret brent ned og munkene flyttet til klosteret i Bækkeskov (svensk Bäckaskog). Kirken ble gjenoppbygget og står den dag i dag. Et annet kloster ble bygget på sene 1400-tallet. Den nærmeste parallell til Væs byplan er Næstved på Sjælland.
På 1500-tallet øket byens betydning, og velstanden ser ut til å ha vært stor på slutten av middelalderen. I år 1611 innbragte Væ mere skatt enn Lund og Helsingborg, bybefolkningen skal ha vært på omkring 1000 personer.
Væ ble brent flere ganger, blant annet av Karl Knutsson i 1452, Svante Sture i 1509, hertug Karl (senere Karl IX) og til sist av kong Gustav Adolf i 1612. Sistnevnte skrev om hvordan troppene hans:" har grasserat, skövlat, bränt och ihjälslagit alldeles efter vår egen vilja".
Christian IV utferdet i mai 1614 et fundasjonsbrev med tanke på grunnlegging av en ny og sterk festningsby, Christianstad på Allø. Noen år senere ble innbyggerne oppfordret til å flytte til den nye byen, samtidig som byprivilegiene ble inndratt.
Reminisenser
I dag finnes, i tillegg til Mariakirken, også ruiner fra middelalderen som vitner om Væs storhetstid. I nærheten av kirken, ligger ruinen etter et St. Gertrudkapell, navngitt etter Knut VIs dronning som skal ligge gravlagt i Væ. En egentlig befestning i middelalderen, har byen ikke hatt, men trolig har det vært byporter. På 1480-tallet nevnes byens borgermester og rådmenn, hvilket kan tale for at det også har eksisert et rådhus. Hvor dette har ligget vites ikke, men den folkelige tradisjonen henviser til ved "torvet", hvilket vil si den triangulære plassen nordøst for kirkegården.
Referanser
- ^ Carelli, Peter: Det medeltida Skåne, Historiska Media, 2007
- ^ Tägil, Sven og Brockdorff, Victor: Grænseland. En historisk rejse i skånsk-danske grænseområder, Poul Kristensen Forlag, 1977
- ^ Carelli, Peter: Det medeltida Skåne, Historiska Media, 2007
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 24. september 2015. Besøkt 7. august 2015. Scania.org
- ^ Flesnmarck, Tor: Dödsdomen 1612, Vä stads sista tid, Saxo - Kulturhistoria för Skånland, 21, 2012
- ^ Carelli, Peter: Det medeltida Skåne, Historiska Media, 2007